Matt Damon bærer denne filmen med en god blanding av sjarm og målbevisst bravado ifølge vår anmelder. foto: Twentieth Century Fox Norway

Liv laga på Mars!

For andre gang på under et år befinner Matt Damon seg strandet på en fremmed planet, men i motsetning til i «Interstellar» mister han slett ikke vettet.

5

Sciene fiction

«The Martian»

Regi: Ridley Scott

USA, 2015

Og i motsetning til Christopher Nolan er ikke Ridley Scott det spor interessert i å iscenesette en metafysisk reise inn i kjærlighetens hjerte, eller hva nå enn «Interstellar» egentlig prøvde på. «The Martian» er en feiring av det rasjonelle; og hvor langt du kan komme med skarp intelligens, vitenskap, viljestyrke og humoristisk sans. Etter skuffende bomturer som «Robin Hood» og «Exodus: Gods and Kings» kunne man frykte at det konstant høye arbeidstempoet hadde begynt å tære på 77-åringen Ridley Scott, men ingen fare. Han er fortsatt en av de store mesterne i faget, og «The Martian» er hans mest underholdende film på rundt femten år. En storslagen sci-fi-film trofast basert på bestselgeren av Andy Weir, med et skarpt, vittig manus av Drew Goddard («The Cabin in the Woods», «Cloverfield»). «The Martian» utspiller seg noen år inn i fremtiden, mens Ares III-ekspedisjonen utforsker overflaten på Mars. Astronautene (som inkluderer Aksel Hennie, Kate Mara og Michael Pena) blir plutselig evakuert under en voldsom storm, og i kaoset blir botanikeren Mark Watney (Matt Damon) slått bevisstløs - og etterlatt som død av kommandanten Melissa Lewis (Jessica Chastain). Dagen etter våkner Mark fortumlet opp. Lettere skadet, men fortsatt i live.

Strandet alene på en øde planet, med veldig begrensede ressurser til rådighet. En håpløs situasjon der de fleste kunne ha fått full panikk, men Mark setter seg ikke ned for å dø. Han er en problemløser, og bestemmer seg for å «science the shit outta this!». Første og mest prekære problem: hvis NASA oppdager at Mark er i live vil det fortsatt ta flere år før en redningsekspedisjon ankommer Mars – og innen den tid vil han for lengst ha gått tom for næring. Løsningen: å utvinne sitt eget vann ved hjelp av hydrogen, og dyrke sine egne poteter. Nede på jorden jobber NASAs fremste fagfolk desperat med en redningsaksjon, under ledelse av den pragmatiske NASA-sjefen Teddy Sanders (Jeff Daniels i lakonisk Will McAvoy-modus). Tilbake på Mars kjemper Mark en stadig tøffere kamp mot elementene mens problemene tårner seg opp – men han er utrustet med en skarp intelligens, en tilsvarende sløy sans for humor og et rikholdig utvalg av forferdelig discomusikk. Selve utgangspunktet er ikke i banebrytende, men «The Martian» gir oss en høvelig realistisk skildring av hvordan man i praksis kunne ha overlevd alene på Mars. Filmen tar seg noen friheter når det gjelder gravitasjonen og temperaturene på Mars, samt det faktum at atmosfæren der ikke gir rom for voldsomme stormer. Allikevel, «The Martian» er laget i tett samarbeid med NASA, og gjør et krafttak for å holde seg til det vitenskapelig plausible.

Les flere filmanmeldelser her

Sir Scott har stålkontroll over alle elementene, og får alt til å virke så lekende lett at vi glemmer akkurat hvor mye han sjonglerer her. Ikke bare er dette en teknisk krevende film som sømløst skaper illusjonen av at Matt Damon er strandet alene på Mars, men det er dessuten en vanvittig mye vitenskapelig informasjon som må formidles på en lettfattelig og underholdende måte. En åpenbar snarvei ville ha vært å beholde fokuset på Matt Damons rollefigur hele veien, og fortelle alt fra hans synsvinkel i stil med «Gravity», men Ridley Scott beholder strukturen fra boken, og vier nesten like mye tid på NASAs redningsarbeid. Et stort rollegalleri kjemper om oppmerksomheten (spilt av blant andre Chiwetel Ejiofor, Kristen Wiig, Sean Bean, Donald Glover og Mackenzie Davis), men det er allikevel Matt Damon som bærer hele filmen med god blanding av sjarm og målbevisst bravado. I seg selv bemerkelsesverdig med en amerikansk film som feirer noe så eksotisk som skarp intelligens, vitenskap og evnen til å holde hodet kaldt i krisesituasjoner. Et helt perfekt prosjekt for rasjonalisten Ridley Scott, som med dette har laget en av sine mest gjennomførte (og gjennomført underholdende) filmer.