3
DRAMA
«Let The Sunshine In»
Regi: Claire Denis
Fr./Be. 2017
Ukens andre premierefilm fra Frankrike har et bitte litt smalere nedslagsfelt enn publikumshiten «C’est la vie!», til tross for den misvisende muntre tittelen. I forhold til mye av det regissør Claire Denis har servert tidligere kvalifiserer «Let the Sunshine In» allikevel som en lettbeint komedie. Her er det for eksempel fint lite kannibalistisk sex, som i «Trouble Every Day» (2001). Heldigvis heller ikke et snev av maiskolbe-relaterte incestovergrep, som i Clair Denis’ siste film «Bastards» (2013). Bare en besk, pessimistisk skildring av den fruktløse jakten på forelskelsen, inspirert av filosofen Roland Barthes postmoderne avhandling om kjærligheten: «Fragments d’UN discours amoureux» fra 1977. Så allerede der får vi en klar advarsel om at dette er mer en intellektuell øvelse enn noe i nærheten av en tradisjonell, fransk rom-com. Snarere et komplekst kvinneportrett befolket av håpløst selvfokuserte rollefigurer, som bare unntaksvis minner om virkelige mennesker. Heldigvis har hovedrolleinnehaver Juliette Binoche en indre glød selv ikke misantropen Claire Denis klarer å slukke, uansett hvor iherdig hun prøver.
Den fraskilte kunstneren Isabelle (Juliette Binoche) er på hvileløs, utålmodig jakt etter den neste forelskelsen; men i mellomtiden nøyer hun seg med å ligge med tilfeldige menn. Hvorvidt de allerede er gift eller ikke, spiller null rolle. Hun har et forhold til den arrogante bankmannen Vincent (Xavier Beauvois, regissøren av blant annet «Om guder og mennesker»): en pompøs, patetisk tjukkas som stadig understreker at han slett ikke akter å forlate kona si. Isabelle er selv fraskilt med en ti år gammel datter hun ikke ser ut til å være nevneverdig opptatt av, og har sporadisk sex med eksmannen François (Laurent Grenvill). I svakere øyeblikk lurer hun på om det ikke var et feilskjær å gå fra ham. Hun nærmest presser en yngre teaterskuespiller (Nicholas Duvauchelle) til å bli med opp i leiligheten hennes, og klarer å dra ham til køys med en blanding av desperat sårbarhet og passivaggressivt pågangsmot. Kanskje han er den store kjærligheten? Spiller jo ingen rolle at han har en familie ventende hjemme, eller at han viser seg å være en vingle-Petter som både angrer og vil ha mer. Isabelle gråter seg i søvn og har en eksistensiell angst for å være ensom, men tar konsekvent gale valg. Klamrer seg til menn hun definitivt ikke burde være sammen med, og tar imot råd fra folk som bare er drevet av sine egne frustrasjoner. Innleder et forhold til en luguber arbeiderklassefyr (Paul Blain) kunstnervennene føler er langt under Isabelles verdighet, og hun ser ikke ut til å lære noen verdens ting av sine feilskjær.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Det er ikke egentlig en svakhet at alle rollefigurene i «Let the Sunshine In» er så usympatiske og stakkarslige; Claire Denis har åpenbart fint lite empati for noen av dem – og forventer neppe at vi skal like dem. Juliette Binoche er som vanlig såpass strålende her at vi allikevel føler for Isabell, uansett hvor håpløs hun måtte være. Denis understreker at Isabelles liv framover kommer til å være preget av de samme feilvurderingene, i en (vage spoilers ahoy!) lengre avslutning som renner utover i rulleteksten. Nærmest en kortfilm i seg selv, der Gérard Depardieu plutselig dukker opp som en «klarsynt» sjarlatan med sleske intensjoner. Det er først her «Let the Sunshine In» nærmer seg forventningene om at dette er en komedie, og som i løpet av de siste minuttene klarer å forbedre helhetsinntrykket flere hakk. Cineaster med stor entusiasme for Claire Denis vil sikkert finne større verdi i alt dette enn resten av oss, og mange vil trolig føle et snev av klaustrofobisk panikkangst over å måtte tilbringe tid i kinomørket med disse kvasi-intellektuelle, snakkesalige tøysepinnene. Det er uansett ikke til å komme bort ifra at dette er en filmbagatell, som Claire Denis lagde fort og farlig i ventetida mellom to andre prosjekter. Det ene er allerede fiks ferdig: den engelskspråklige sci-fi-filmen «High Life», der Juliette Binoche er tilbake i en av hovedrollene sammen med Robert Pattinson og Mia Goth. Men der har du en av de største styrkene med Denis. Hver bidige film hun lager er forskjellig fra den forrige, så sjansen for at hun noensinne vil lage noe som «Let the Sunshine In» igjen er heldigvis minimal.