3
KOMEDIE
«Last Christmas»
Regi: Paul Feig
Eng./USA 2019
Da er høytidssesongen offisielt åpnet, med årets første julefilm. «Last Christmas» er en hyllest til salige George Michael, forkledd som en romantisk julekomedie – og selv de av oss som aldri har gått aktivt inn for å høre en eneste Wham-låt kan teksten til denne 80-tallshiten utenat. «Last Christmas, I gave you my heart, but the very next day you gave it away». Et temmelig tynt utgangspunkt å bygge en hel film rundt, men det er akkurat hva denne snik-romantiske komedien har gjort.
Les også: Polert julenostalgi (Dagsavisen+)
Heldigvis er «Last Christmas» skapt av dyktige fagfolk, med rutinert regi av den amerikanske komedie-veteranen Paul Feig («Bridesmaids», «Spy», «A Simple Favor»), pluss et manus skrevet av Emma Thompson og hennes ektemann Greg Wise. Thompson har selv produsert filmen, og jobbet såpass lenge med dette prosjektet at hun rakk å få tommel opp av George Michael før hans alt for tidlige bortgang. Thompson har skrevet inn en rekke av sangene hans i manuset, og George Michael er selvfølgelig den store favorittartisten til hovedpersonen Kate (dragedronningen Emilia Clarke). Under oppveksten i tidligere Jugoslavia var Kate et lovende sangtalent, men etter en tids alvorlig hjertesykdom har hun mistet livsgnisten, selvtilliten og retningssansen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Kate går jevnlig på prøvespillinger for teaterstykker i London, men kommer ingen vei. Hun jobber heltid som alv i en gavebutikk som selger julepynt året rundt i Covent Garden, og har ingen ordning på livet; hun drikker tett, sjekker opp karer på løpende bånd og sover på sofaen til venner, og unngår aktivt å svare på telefonen hver gang moren Petra (Emma Thompson) ringer. Alt i alt er hun en person som «burde jobbe med seg selv», og bli et litt bedre menneske.
Flaks at Kate møter den mystiske kjekkasen Tom («Crazy Rich Asians»-kjenningen Henry Golding), som suser inn og ut av livet hennes mens han deler ut velvalgte visdomsord. Tom oppfordrer Kate til å se opp, og oppdage nye sider av London. Deriblant den idylliske Phoenix Garden-parken, som trolig kommer til å bli langt mindre idyllisk etter at den trampes ned av turister som har sett denne filmen.
Tom hevder at han jobber på et hospits for hjemløse, og foreslår at Kate gjør det samme. Kanskje hun vil føle seg bedre hvis hun gjør noe fint for andre enn henne selv, og for eksempel arrangerer en julekonsert der? Emilie Clarke er så bedårende sjarmerende at hun gir inntrykk av å være en sprudlende solstråle, også i de scenene der det er meningen av rollefiguren hennes egentlig skal være et selvdestruktivt, desillusjonert rotehode. Det er dessuten lett å mistenke at denne historien har en personlig betydning for Clarke, som selv har snakket offentlig om problemene hun opplevde i etterkant av to omfattende operasjoner på grunn av hjerneblødning.
For min del kan sjarmklumpen Khaleesi Clarke gjerne spille hovedrollen i hver eneste romantiske komedie som produseres de neste årene, siden hun automatisk gjør «Last Christmas» til trivelig selskap. Emma Thompsons skarpe vidd kommer også til sin rett her, med flere vittige replikker og noen gode ideer. For å forhindre at filmens utgave av London blir en idyllisk drømmeverden har hun inkludert noen scener om hvordan det deprimerende Brexit-klimaet skaper fortvilelse, og gir næring til rasistiske idioter som trakasserer innvandrere på bussen. Dette er, som Kate sier på et tidspunkt «mørke tider». «Last Christmas» gjør et helhjertet forsøk på å spre litt hjertevarme i dette kalde klimaet, men hvor mye det enn er å like i «Last Christmas» er det umulig å overse at hele historien er bygget på et ekstremt svakt fundament – og sirkler rundt en stor «overraskelse» de aller fleste kan gjette seg til etter å ha sett de første sekundene av filmtraileren.