5
ANIMASJON
«Laputa – Himmelslottet»
Regi: Hayao Miyazaki
Jap, 1986
Så godt som alle av Hayao Miyazakis klassiske tegnefilmer er for lengst sluppet på kino her hjemme, men frem til nå var denne godbiten kun å se på Blu-ray og sporadiske festivalvisninger. Etter 33 år får «Laputa - Himmelslottet» endelig sin forsinkede kinopremiere; noe som gir oss gleden av å se en av den japanske mesterens store nøkkelverk på stort lerret. Dette er Miyazaki-sans aller første Studio Ghibli-film, der han fritt fikk utfolde sin frodige fantasirikdom, boltre seg på et romslig budsjett og videreutvikle temaer som har gått igjen senere i karrieren. Dette er nok et magisk eventyr preget av Miyazakis entusiasme for luftfart, europeisk arkitektur, naturvern, pasifisme og heltemodige jenter som finner sin indre styrke. La gå at hovedpersonen Sheeta er litt mindre egenrådig og selvstendig enn heltinnene som kom etter henne, og kanskje litt mer anime-erketypisk.
Les også anmeldelsen av «Kjæledyrenes hemmelige liv 2»: Ikke like bra uten de banangule bajasene (+)
Den mystiske jentungen Sheeta daler forunderlig sakte ned fra himmelen, takket være et magisk krystallsmykke som beskytter henne fra å deise hardt i bakken. Isteden lander hun varsomt ned i armene på jevnaldrende Pazu; som jobber som hjelpegutt i gruvene. Til tross for at han er en foreldreløs, fattig barnearbeider strutter Pazu av entusiastisk optimisme, og gjør det umiddelbart til sin livsoppgave å hjelpe Sheeta. Hun har mektig krefter i hælene på alle kanter, deriblant en familie med rompirater under ledelse av heksekapteinen Dola, og en stor militærstyrke styrt av den hemmelighetsfulle agenten Muska.
Les også anmeldelsen av «Mysteriet herr Link»: Animasjonsfilmens svar på Wes Anderson (+)
Fra første sekund føles «Laputa - Himmelslottet» som et livs levende kunstverk, skapt av en mester som endelig får sjansen til å slippe seg helt løs. Et tidløst eventyr som er betydelig mer farts- og actionfylt enn Miyazakis senere filmer, og ikke helt preget av det samme poetiske sinnelaget som for eksempel «Prinsesse Mononoke» eller «Chihiro og heksene». Dessuten mye mindre velegnet for yngre barn enn for eksempel «Min nabo Totoro» og «Ponyo på klippen ved havet».