Annonse
«Star Wars: The Last Jedi»: Daisy Ridley som Rey og Luke Skywalker spilt av Mark Hamill, som trolig gjør sin livs rolle.

Kommer til å styre Star Wars-universets videre skjebne

Skaperne av «Star Wars: The Last Jedi» akter ikke å flørte med fansens enorme forventninger, men er fast bestemt på å fortelle sin egen historie.

Annonse
Filmer

 

5

SCIENCE FICTION

«Star Wars: The Last Jedi»

USA – 2017. Regi: Rian Johnson. 

Vi hadde all mulig grunn til å bli urolige for «Star Wars»-universets fremtid i sommer, etter at radarparet Phil Lord og Chris Miller ble regelrett sparket fra «Solo: A Star Wars Story» tre uker før opptakene deres var fullført. Årsaken var offisielt «kreative konflikter» med sjefprodusent Kathleen Kennedy, som angivelig også skapte høy temperatur under arbeidet med fjorårets «Star Wars»-avlegger «Rogue One». Dette ville ikke akkurat vært første gangen en populær filmserie ble senket av det løpske egoet til en produsent som kjempet for sin egen karriere. Med tanke på de enorme statsbudsjett-summene Disney-konsernet har investert i «Star Wars»-merkevaren (nærmere fem milliarder dollar!) var det lett å mistenke at det fremste prioriteten var kortsiktig profitt. En lettvint snarvei til økonomisk suksess i disse dager er jo å spille på nostalgi, og gi publikum akkurat det de tror de vil ha.

Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon

Man kunne legitimt kritisere J.J. Abrams’ «Star Wars: The Force Awakens» (2015) for å forholde seg til denne sagaens kulturarv med for stor ærbødighet. Han regisserte filmen som en superfan tynget av ansvar; tilsynelatende like livredd for å skuffe publikum som Disney-aksjonærene. Mange av oss var så lettet over å se en ekte «Star Wars»-film fri fra George Lucas’ feilvurderinger at vi var mer enn villig til å overse svakhetene med «The Force Awakens», noe som etterlater oppfølgeren «The Last Jedi» i en desto vanskeligere posisjon. Dette er filmen som kommer til å styre «Star Wars»-universets videre skjebne, og som vil stadfeste om serien fortsatt har popkulturell relevans etter førti år.

Les også: Disney planlegger ny «Star Wars»-trilogi
 
Så da er det jo en lettelse å kunne slå fast at «The Last Jedi» er litt av en triumf, som holder klippestødig kurs uten støttehjul - og den sterkeste «Star Wars»-filmen laget på ganske nøyaktig 37 år. Årsaken til det er forholdvis enkel: den rette mannen har fått jobben, og han ser dessuten ut til å ha fått tilstrekkelig kreativ frihet til å gi filmen noe så sjeldent som personlig særpreg. Undertegnede har vært en stor fan av Rian Johnson helt siden jeg så hans eksentriske neo-noir «Brick» for over ti år siden, og kåret tilbake i 2012 hans sci-fi-thriller «Looper» til en av årets beste filmer. Johnson er en knakende god historieforteller med fokus på karakterutvikling, som dessuten har en overlegen visuell sans, og disse styrkene driver «The Last Jedi» veldig langt. Dette er dessuten en langt mer uforutsigbar historie, som ikke følger den tradisjonelle strukturen vi forventer av en «Star Wars»-film – og som slenger inn noen overraskende skruballer vi ikke bør si et knyst om her. Og jeg mener det bokstavelig, siden alle anmeldere måtte signere en streng embargo-kontrakt som «respektfullt formante» oss om å ikke avsløre detaljerte historiepoeng. Så hva kan vi rapportere om «The Last Jedi» uten å ty til store spoilere? Vel, at den starter sekunder etter at forgjengeren «The Force Awakens» sluttet. Rey (Daisy Ridley) står foran sin potensielle læremester; den siste Jediridderen Luke Skywalker (Mark Hamill). Hun overlever høytidelig hans gamle lyssabel… som Luke slenger likegyldig over skulderen, før han låser seg inne i en hule og ber Rey pelle seg vekk. Allerede her er det klart at Rian Johnson ikke akter å flørte med forventningene til fansen, men er fast bestemt på å fortelle sin egen historie. 

Les anmeldelsen av «The Force Awakens»: Kraftfullt comeback
 
En til tider skikkelig mørk historie, som gjør det lett å dra frem de forventede sammenlikningene med «The Empire Strikes Back» - men heller ikke de forventningene akter Johnson å oppfylle. Han er veldig bevisst kritikken mot den første filmen, og har lagt sin stolthet i å ligge flere skritt foran dem som tror de allerede vet hvor historien er på vei. Johnson fyller samtidig filmen med mye avvæpnende selvironi som snidder innom forfriskende respektløshet, særlig i de øyeblikkene som står i står i fare for å bli for pompøse. Heldigvis har Johnson en velutviklet sans for humor, som gjør dette til en oppriktig morsom film uten at det går på bekostning av alvoret. Ja, selv de nusselige Porg-krabatene fungerer. «The Last Jedi» vipper fremdeles mellom to generasjoner; både i kinosalen og på lerretet. Vekten løftes fra skuldrene til den eldre garden, og over på et ensemble med unge arvtagere. Filmen representerer et vemodig farvel med Carrie Fisher, som døde uventet og alt for ung tredje juledag i fjor, med en cocktail av kruttsterke rusmidler i systemet. Fisher forlot oss etter å ha fullført opptakene av «The Last Jedi», så man har heldigvis sluppet å ty til uverdig, digital triksing for å få hennes rolleprestasjon som prinsesse Leia helt i mål. Fishers dødsfall har samtidig satt sitt preg på hele historien, og gir enkelte scener en dypere mening som treffer mellomgulvet - særlig i det flyktige samspillet med Mark Hamill. Rian Johnson får en mye sterkere prestasjon ut av Fisher enn Abrams klarte; hun utstråler en varme, autoritet og skarp tilstedeværelse som gjør det desto vondere at hun ikke lengre er med oss. 

Les om Carrie Fishers liv: Kraften i en ledestjerne
 
Fisher kommer til å skape et enormt tomrom i neste film, men hvis dette blir det aller siste vi ser av prinsesse Leia forlater hun oss med velfortjent verdighet. På sin side leverer Mark Hamill den sterkeste skuespillerprestasjonen han noensinne har gjort i en «Star Wars»-film (trolig også utenfor serien), og er nå ett år eldre enn hans gamle læremester Sir Alec Guinness var da de møtte hverandre i den aller første «Star Wars»-filmen. Hamill ser først ut til å gjenta historiens gang som denne generasjonenes Obi-Wan Kenobi, men som Luke Skywalker sier til Ray på et punkt: «dette kommer ikke til å ende sånn som du tror». Han kødder ei. «The Last Jedi» inneholder alt man måtte forvente fra en moderne «Star Wars»-film, og mye mer - men Rian Johnson tar noen sjanser her, som kunne ha gått så skrekkelig galt. George Lucas på tandemsykkel med Jar Jar Binks-galt. Isteden har Johnson lykkes over all forventning og mot alle odds, ikke bare med å lage en personlig film på filmhistoriens mest kommersielle arena – men dessuten med å overraske oss. Derfor synd at han ikke er tilbake for å regissere det avsluttende kapittelet i sagaen, som enn å lenge bare har arbeidstittelen «Episode IX». Den jobben falt etter flere bomturer tilbake på J.J. Abrams. Johnson har imidlertid fått ansvaret for å skape en ny trilogi som utspiller seg i en annen ende av «Star Wars»-universet. Etter å ha sett «The Last Jedi» er det vanskelig å tenke seg noen som har gjort seg mer fortjent til en sånn oppgave. 

Les også: Lyser fortsatt sterkt
 
Anmeldt av Espen Svenningsen Rambøl

Annonse