Film

«Kjærlighetens sesonger»: Kjedelige scener fra et ekteskap

Irske Mark O’Rowe regidebuterer med et gråtrist, knusktørt melodrama som minner om finsk fjernsynsteater fra syttitallet.

Dagsavisen anmelder

2

DRAMA

«Kjærlighetens sesonger»

Regi: Mark O’Rowe

Irland, 2018

Samlivsproblemer. Ladede pauser. Løgner. Dødelig sykdom. Gråt. Svik. Skuffelser. Sidesprang. Middelklasseapati. Den norske tittelen «Kjærlighetens sesonger» fungerer som en rød varseltrekant, men O’Rowe har i det minste rekruttert fire dyktige skuespillere for hovedrollene, som to etablerte ektepar i utkanten av Dublin.

Danielle (Eva Birthistle) og ektemannen Jim (Cillian Murphy) har invitert naboene Yvonne (Catherine Walker) og Chris (Andrew Scott) på parmiddag; en hyggelig kveld helt til Chris får et irrasjonelt raseriutbrudd som ødelegger stemningen. Noe skurrer i middelklasseidyllen. En sen kveld banker Yvonne på døren til naboparet. Chris mistet kontrollen under en krangel og slo henne. Jim tilbyr seg å hente klær og toalettsaker til jentene, mens han tar en alvorsprat med Chris.

Les også: «Booksmart»: En smart rølpekomedie (Dagsavisen+)

Det viser seg at han bærer på en mørk hemmelighet: Chris lider av en dårlig definert hjernesykdom, og har angivelig bare noen måneder igjen å leve. Han har ennå ikke fortalt familien at han er dødssyk, så Jim må sverge på at han holder sykdommen hemmelig. Jim holder løftet, og dagen etterpå innleder han en intens affære med kona hans. Greit nok, Yvonne er dypt ulykkelig, og tar initiativet til sidespranget fordi hun vil «straffe» den lunefulle ektemannen. Men ingenting godt kan komme ut av dette. At disse folka er vandrende klisjeer som fortjener alt de får, er muligens litt av poenget med «Kjærlighetens sesonger» – som er overbevisende i sin skildring av middelklasseekteskap som et klaustrofobisk fengsel.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skuespillerne fanger opp noen interessante nyanser her; Catherine Walker har en hjerteskjærende scene der konsekvensene av Yvonnes feilvurderinger innhenter henne, og Cillian Murphy er troverdig som en passiv, konfliktsky tusseladd som faller gjennom den metaforiske isen.

Mark O’Rowe har bred erfaring fra teaterscener i Irland, og som manusforfatteren bak blant annet «Intermission» (2003), «Boy A» (2007) og «Broken» (2012). Han har jobbet med disse skuespillerne flere ganger tidligere. Dette kammerdramaet ville kanskje ha fungert på en liten scene, men det er fint lite i «Kjærlighetens sesonger» som er i nærheten av engasjerende, interessant, overraskende eller filmatisk.