17 år gammel debuterer Isabelle (Marine Vacth) seksuelt, og så begynner hun å prostituere seg for eldre menn. FOTO: SCANBOX

Hypnotisk fransk fantasi

Et år etter Cannes-kontroversen er det fullt mulig å se de provokatoriske egenskapene til filmen «Ung og vakker».

DRAMA

«Ung og vakker»

Regi: François Ozon

Frankrike, 2013

 

François Ozons «Ung og vakker» var den kontroversielle snakkisen under Cannes-festivalen i fjor, fram til «Blå er den varmeste fargen» dukket opp. Også fordi regissøren sa i et intervju at «prostitusjon kan være både en mannlig og en kvinnelig fantasi». I alle fall var det den litt mer moderate utgaven etter at han hadde tenkt seg om og unnskyldt mulige misforståelser siden han ga intervjuet på dårlig engelsk. Han slapp i alle fall noe lettere unna enn Lars von Trier to år før.

Et år senere er det fullt mulig å se de provokatoriske egenskapene, uten at man egentlig tror at Ozon har provokasjonen som hovedintensjon. Han skriver seg heller inn i en fransk filmtradisjon som kan føres tilbake til Bunuels «Dagens skjønnhet» (1967), der seksuelle fantasier kan ikle seg mange former.

17 år gamle Isabelle (den oppsiktsvekkende nykommeren Marine Vacth) møter vi først på sommerferie. Hun er i ferd med å ha sin første seksuelle opplevelse. Man har en klar følelse av at det er noe hun gjør kun fordi hun har bestemt seg for det. I samtalen med lillebroren dagen etterpå sier hun kun «det er unnagjort».

Dette kjølige forholdet til egen seksualitet får en annen form når hun kommer tilbake til Paris. I skjul for familien begynner hun å prostituere seg for eldre menn.

Hva som egentlig ligger bak, forblir et ubesvart spørsmål, og i denne filmens spesielle blanding av realisme og noe drømmeaktig, så er det en styrke. Men det finnes ledetråder. Pengene er ikke motivasjonen, siden de blir liggende i en konvolutt i klesskapet. Men en ledetråd er at summen hun tar, på 500 Euro, er det samme som den årlige bursdagsgaven fra hennes fraværende far.

François Ozon kan ikke egentlig beskyldes for glamorisering, selv om Isabelle i flere scener vises i et kikker-aktig perspektiv. Han viser også møter med dominerende klienter, og med menn som kunne ha vært bestefaren. Skiftet i filmen kommer midtveis, idet Isabelles aktivitet blir oppdaget av både familien og politiet, etter at en farsfiguraktig klient får hjertestans midt i akten. Hvorfor-spørsmålet flombelyses fra alle kanter, men Isabelle svarer ikke og ser heller ikke ut til å ha noe svar ovenfor seg selv.

«Ung og vakker» oppnår ikke helt den samme perfeksjonismen som Ozons forrige «I de beste hjem», men har likevel noe hypnotisk over seg, med ubehaget som topping. Ikke noen typisk sommerfilm selv om den begynner med feriescener, men verdt å få med seg også fordi filmen dette er starten på noe mer for skuespilleren Marnie Vacht. Det gåtefulle ved Isabelle-skikkelsen er i stor grad hennes fortjeneste.