Harry Potter-effekten

Den røde løperen utenfor Folketeateret myldret av unge jenter da den norske filmen «Into the White» hadde premiere søndag kveld. Det var først da «Harry Potter»-stjernen Rupert Grint kom gående at skrikene skingret og kamerablitsene lyste opp for alvor.

- Forstår du hvor mye oppmerksomhet du kan skape for en film?

- Jeg skjønner det først når jeg møter fansen på den røde løperen. Det er skummelt å lage en helt ny type film etter ti år med Harry Potter, og det er deilig at de fortsetter å støtte opp, sier Grint til Dagsavisen.

Han skal være i Norge fram til onsdag og er så langt godt fornøyd med oppholdet. Ifølge ham selv var premierefesten «helt utrolig bra». I kveld er det ny festvisning av «Into the white» på Colosseum.

- Hvorfor valgte du akkurat denne filmen?

- Jeg har alltid vært interessert i krigen og synes dette var en veldig annerledes type krigsfilm. I tillegg hadde jeg lyst til å gjøre noe helt nytt, som å filme i Norge under ekstreme forhold. Jeg regnet med at det ville bli kaldt, men det var umulig å forberede seg på vær som gjorde at man verken kunne se eller høre medspillerne sine, sier han.

Står for humoren

Filmen er løst basert på en sann historie som handler om besetningen på et tysk og britisk jagerfly som skyter hverandre ned over den norske villmarken. Tilfeldigheten fører til at de overlevende søker tilflukt på samme hytte. Det lille rommet tvinger de fem soldatene til å se mennene bak fiendens uniformer. Grint spiller den gatesmarte og rappkjeftede menige Robert Smith som står for mesteparten av filmens humoristiske øyeblikk.

- Så du er fortsatt en «sidekick» slik som i Harry Potter?

- Da jeg leste manuskriptet, trodde jeg ikke at rollen skulle bli så morsom. Han er frustrert over situasjonen, og de tullete kommentarene er hans måte å få det ut på. Han har jo ikke lyst til å sitte fast på den hytta, sier Grint.

- Og jeg vil ikke si at Rupert er en «sidekick». Alle ender opp som likeverdige, uavhengig av rang og nasjonalitet. De blir tvunget til å jobbe sammen, skyter hans britiske medspiller Lachlan Nieboer inn.

- Det er ingen helter. Det handler kun om mennesker som prøver å overleve. Det blir større en krigen, Hitler og Churchill, legger han til.

Yngre publikum

«Into the White» er allerede solgt til 22 land. Regissør Petter Næss mener historien står godt alene, men legger ikke skjul på at det hjelper å ha store navn på rollelisten.

- Jeg vil at filmene jeg lager skal bli sett, så jeg skal ikke late som at all denne oppmerksomheten rundt Rupert ikke er bra. Samtidig er det jo litt rart at en gjeng med så gode skuespillerne blir satt helt på sidelinja når han kommer gående, sier Næss til Dagsavisen.

Han har aldri sett en hel «Harry Potter»-film og forsto ikke hvor stor stjerne han hadde snappet opp før bloggere i Asia og Amerika begynte å skrive om de norske filmplanene.

- Det høres kanskje naivt ut, men det har tatt lit tid å forstå hvor stort det er. Rupert er veldig dyktig, og jeg har alltid ment at «Into the White» har potensialet til å trekke et yngre publikum. Det er nok en grunn til at det er flott å ha ham med på laget, sier Næss.

Ingen stereotypier

Selv om «Potter»-stjernen har tatt mye av oppmerksomheten, er det flere andre skuespillere på rollelisten med imponerende CV-er. De tyske soldatene portretteres av nordmannen Stig Henrik Hoff, som har spilt i en rekke norske produksjoner og Hollywood-filmen «The Thing». Tyskeren David Kross, som blant annet spilte mot Kate Winslet i den Oscar-vinnende filmen «The Reader». Og sist, men ikke minst, tyskeren Florian Lukas som ble superstjerne i hjemlandet etter innsatsen i filmen «Good bye Lenin»!». Som en internasjonalt kjent, tysk skuespiller har han fått sin andel tilbud om å spille nazist på film. Dette er første gangen han har takket ja.

- Hver gang de skal ha en tysker i utenlandske produksjoner, er han nazist. Det vil jeg ikke være med på. Denne filmen er annerledes fordi vi spiller soldater, ikke nazister. Det handler om menneskeskjebner, sier Lukas.

Han portretterer løytnant Horst Schopis. Lukas hadde gleden av å møte mannen han skulle portrettere før han gikk bort.

- Han var utrolig åpen. Han fortalte meg om sine tanker om Hitler og om hvordan han etter hvert forsto at han hadde stått på feil side. Schopis var bare en soldat som kjempet for landet sitt. Han hatet krigen, sier Lukas.

inga.semmingsen@dagsavisen.no