Film

«Good Boys»: Over til puberteten

En treffsikker rølpeskildring av den forvirrende tiden rett før tenårene, før ting bare blir enda mer forvirrende.

Dagsavisen anmelder

4

KOMEDIE

«Good Boys»

Regi: Gene Stupnitsky

USA, 2019

Ingen bombe at denne sympatiske, småmorsomme rølpe-komedien er produsert av Seth Rogen og Evan Goldberg, som fikk sitt store gjennombrudd med den selvbiografiske partyfilmen «Superbad» for tolv år siden. «Good Boys» er nærmest en nyinnspilling, der alderen på hovedpersonene er skrudd betraktelig ned. Det er muligens litt kontroversielt å utsette barneskuespillere i tolvårsalderen for denne typen griseri, som involverer et fargerikt utvalg av sexleketøy, dop, porno, overfall og en imponerende mengde stygge fy-ord. «Good Boys» er samtidig veldig godmodig, og de tre hovedrolleinnehaverne ser ut til å ha det skikkelig gøy. Så jeg er temmelig sikker på at ingen av dem fikk noen varige skader.

I tråd med «Superbad» er dette først og fremst en historie om mannlig vennskap, og hva som skjer når venner vokser fra hverandre. Sjetteklassingene Max (Jacob Tremblay), Thor (Brady Noon) og Lucas (Keith L. Williams) har vokst opp i det samme nabolaget, vanker konstant sammen og kaller seg stolt «Bean Bag Boys». Fordi de tilbringer mye av fritiden i Saccosekker, mens de spiller rollespill. Hormonene har imidlertid begynt å boble i Max, som i motsetning til bestekompisene har blitt interessert i jenter – og er avstandsforelsket i jevngamle Brixlee (Millie Davis). Så da Max blir invitert på fest hos den overkule klassekameraten Soren (Izaac Wang) er det en sjanse til å ta de første skrittene inn i puberteten.

Ikke minst fordi dette skal bli en «kyssefest», der Max kan få sjansen til å kline med Brixlee. Dette blir samtidig starten på problemene, for Max aner ikke hvordan man egentlig kysser. Et raskt google-søk på ordet «porno» gjør ham ikke så mye klokere, siden ingen der kysser hverandre. I alle fall ikke på munnen. En nødløsning er å tyvlåne dronen til pappa (Will Forte), som er bortreist på forretningsreise. Planen er å smugtitte på den tenårige naboen Hannah (Molly Gordon fra «Booksmart») med kameradronen, siden hun konstant kliner med den eldre kjæresten sin. Hannah har imidlertid dumpet den ufyselig typen for å ta ecstasy på konsert med bestevenninnen Lily (Midori Francis). Jentene beslaglegger dronen, mens Thor stikker av med håndvesken til Hannah. Det blir starten på en mørk ferd for de tre guttungene.

Likhetstrekkene til «Superbad» er ekstremt åpenbare, men Seth Rogen og Evan Goldberg er ikke de kreative kreftene bak «Good Boys». Filmen er skrevet og regissert av Gene Stupnitsky og Lee Eisenberg, som har stått bak den amerikanske utgaven av «The Office» og HBO-serien «Hello, Ladies». Noe som langt på vei forklarer hvorfor Stephen Merchant er med, og muligens også hvorfor «Good Boys» ikke er på langt nær like skarpt skrevet som «Superbad». I likhet med den mer vellykkede jenteversjonen «Booksmart» gjør «Good Boys» et helhjertet forsøk på å holde tritt med den politisk korrekte tidsånden. De tre guttene er veldig snusfornuftige; opptatt av at jenter alltid skal behandles med respekt, de er sterke motstandere av illegale rusmidler og egentlig veldig veloppdragne. Dette er også moderne gutter som ikke er redde for å vise følelser, eller gråte skikkelig sammen. De unge skuespillerne er jevnt over engasjerte, anti-veslevoksne og naturlige. Rollefigurene deres har dessuten noen sympatiske nyanser; den prektige gladgutten Lucas får seg en psykisk knekk etter at forståelsesfulle foreldrene hans forteller at de skal skille seg. Thor har et behov for å tøffe seg fordi han innerst inne er mest opptatt av å synge i skolens musikaloppsetning av «Rock of Ages», og hans store manndomsprøve er å ta fire slurker øl foran skolens bøller.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mye moro melkes ut av guttenes uvitenhet om hva ord egentlig betyr, deres manglende evne til å åpne barnesikre pillelokk og deres uskyldige naivitet når det gjelder sex. Filmen bruker opp de dildo-relaterte gagsene lenge før filmen er ferdig, og man kan nærmest høre regissørene fnise bak kamera hver gang barneskuespillerne sier noe snuskete. En del av replikkene er samtidig oppriktig vittige og kreative. Så selv om «Good Boys» ikke er nevneverdig oppfinnsom eller nyskapende er den til gjengjeld jevnlig gøyal, sympatisk og veldig lett å like.