Enzo Gaier spiller tiåringen Mika i julefilmen «Hest på balkongen». FOTO: EUROPAFILM

God, østerriksk hestejul!

Her kommer en av disse obligatoriske europeiske julefilmene som ser ut til å dukke opp hver bidige desember, like trofast som førjulstresset.

4

FAMILIEFILM

«Hest på balkongen»

Regi: Huseyin Tabak

Østerrike, 2012

En trivelig bagatell for barna, som har litt mer sjarm enn denne typen filmer flest. «Hest på balkongen» kombinerer dessuten førjulskosen med en annen, europeisk barnefilmsjanger: hestehygge. Det er muligens et skritt i riktig, kjønnsnøytral retning at den hestekjære hovedpersonen ikke er en liten jente, men en østerriksk gutt som sliter med sitt. Mika (Enzo Gaier) bor i et borettslag i utkanten av Wien, men hevder at «noen ganger føles det som jeg kommer fra en annen planet».

Da historien starter er Mika «ti år, tre måneder, åtte dager og ni timer», og ikke helt som andre barn. Han er lynende intelligent og nærmest et matematisk geni, men han har også Aspergers syndrom, noe som gjør ham var for høye lyder og veldig opptatt av faste rutiner. Han fikser ikke kroppskontakt, skjønner ikke poenget med vitser og har en lei tendens til å despe totalt når ting ikke går som han forventer. Mika har dermed fint få venner, bortsett fra den fryktløse nabojenta Dana (Natasa Paunovic). Hun er selv litt av en lystløgner, og hevder hun egentlig er en prinsesse som snart skal flytte tilbake til sitt slott i India.

Mika kan være en utfordring for den tålmodige moren Lara (Nora Tschirner), som oppdrar ham så godt det går på egen hånd. Faren er død, eller det er i alle fall hva mamma har fortalt ham. Så en natt får Mika øye på noe merkelig i bygården: en hest, som står ute på en liten balkong, i henhold til tittelen. Morgenen etter oppdager Mika at hesten tilhører naboen Sascha (Andreas Kiendl), en fraskilt matematikkprofessor som har vunnet den på tombola. Mika faller umiddelbart for hesten, selv om den ikke nødvendigvis egner seg særlig bra som et kjæledyr i en liten bygårdsleilighet. Den viser seg å være en berømt veddeløpshest ved navn Bucephalus, men den har skadet benet og kan ikke lenger konkurrere. Siden Sascha har betydelig spillegjeld og skylder tre tusen euro til bøllete småforbrytere, vurderer han seriøst å selge Bucephalus til en slakter. Men så kommer han opp med en mye bedre idé. Kasinosvindel! Siden Mika har en overnaturlig evne til å forutsi vinnertall på roulette, drar Sascha ungene med på et ambisiøst kupp, med hjelp fra den gamle nabokonen Heidi (Bibiane Zeller). Planen hadde trolig gått bedre hvis ikke hesten hadde blitt bortført like etterpå, så Mika søker hjelp fra høyere hold.

 

Nei, ikke fra julenissen, men fra selveste Gud. Det eneste Mika ønsker seg til jul er å få hesten tilbake, og det ville vært en heller stusselig barnefilm hvis ikke ønsket på en eller annen måte blir oppfylt. På veien bli Mika mer stabil, får mer i kontroll over Aspergers-symptomene sine og muligens en ny pappa.

«Hest på balkongen» er kompetent iscenesatt, og sympatisk spilt – særlig fra den unge hovedrolleinnehaveren Enzo Gaier. Filmen fortjener også en liten gullstjerne i margen for å skildre Aspergers syndrom på en høvelig autentisk måte, selv om man har falt for fristelsen til å gi Mika autistiske «Rain Man»-superkrefter. Likevel kult at filmen fokuserer på en hovedperson som er såpass annerledes fra andre barn, og omgir ham med eksentriske raringer som alle på sitt vis er outsidere. Selv den uunngåelige julaften-slutten er utradisjonell, og fokuserer på livlig romanimusikk og vennskap fremfor tradisjonelle julesanger, nysnø, glorete pynt og nissebesøk. Ganske forfriskende i seg selv.