4
DRAMA
«Fyr & flamme»
Regi: Måns Mårling & Björn Stein
Sverige, 2019
Dette svenske melodramaet tar den forholdsvis sanne historien om rivaliseringen mellom to fornøyelsesparker på førtitallet, og spinner den til en eksplosivt romantisk Romeo og Juliet-fantasi. «Fyr og flamme» er så fjernet fra virkeligheten at den kunne ha vært en musikal, men er samtidig iscenesatt med en så frodig fantasirikdom at det er lett å la seg forføre.
Radarparet Måns Mårling og Björn Stein går helhjertet inn for å skape filmmagi, på en måte vi knapt har sett maken til i Norden. Jeg tror i alle fall at det aldri er laget en så visuelt overdådig film i disse breddegrader tidligere; med et dynamisk bildespråk som har mer til felles med Baz Luhrmans «Moulin Rouge!», klassiske MGM-musikaler fra femtitallet og Jean-Pierre Jeunets «Den fabelaktige Amelie fra Montmarte» enn svensk sosialrealisme.
«Fyr & flamme» har en beundringsverdig mangel på skandinavisk måtehold, og sikter virkelig mot stjernene. Så da er det lettere å overse at filmen ikke helt klarer å holde tritt med ambisjonene, og at manuset ikke er på langt nær like gjennomarbeidet som produksjonsdesignet. I 1940-tallets Stockholm er det pittoreske Djurgården-området dominert av to fornøyelsesparker, som ligger rett ovenfor hverandre. På den ene siden er tradisjonsrike Gröna Lund, drevet av den velstående Nilsson-familien, under ledelse av den arrogante patriarken Gustaf (Robert Gustafsson).
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Disse familiene har vært i konflikt i flere år, mens de har utsatt hverandre for lett sabotasje, utspekulerte pek, slemme rampestreker og spionasje. Historien er i grove trekk sann, men måten den fortelles på hører ikke hjemme i vår verden. Dette er en romantisk fabel dynket i magisk realisme; full av fantasifulle digresjoner og digitale spesialeffekter. Måns Mårling og Björn Stein har skapt en anakronistisk drømmeverden-versjon av førtitallets Stockholm; komplett med et musikkspor som byr på swing-versjoner av blant annet «Bon Jovis «You Give Love a Bad Name», ABBA, Beyonce og en crooner-variant av temasangen fra «MASH». Dette burde ikke fungere halvparten så bra som det gjør, men regissørene er så forelsket i universet de har skapt at de slipper unna med overraskende mye.
Det merkes at radarparet Måns Mårling og Björn Stein har jobbet mest i utlandet, med grøsseren «Shelter» (2010), «Underworld: Awakening» (2012). «Fyr & flamme» har åpenbart et romsligere budsjett enn de fleste svenske filmer, men regissørene har ambisjoner om å iscenesette ting som er nærmere internasjonale storfilmer med flere hundre ganger så mye penger til rådighet. Så de har fått til veldig imponerende ting for begrensede ressurser, men de burde ha tilbragt litt ekstra tid på å finpusse historiefortellingen.