Franco elsket norsk manus

BERLIN (Dagsavisen): Verden er nærmest blitt Francofil etter at skuespilleren og forfatteren har pumpet ut en rekke filmer det siste året - hele tre av dem nå under Berlinalen, Filmfestivalen i Berlin.

Mest oppmerksomhet fikk imidlertid komedien «The Interview», som utløste et hackerangrep angivelig styrt fra Nord-Korea, og som skapte røre helt inn i Obama-administrasjonens innerste, ovale kontor. Enden på visa var at Sony-styreleder Amy Pascals svært uheldige meninger i eposter som ble spredd, måtte gå fra jobben som en av underholdningsverdenens mektigste posisjoner.

- Alle var overrasket over det som skjedde og hvilken betydning det skulle få for filmbransjen i USA. Skulle noe slikt skje igjen håper jeg at vi alle har lært noe av det slik at det kan takles annerledes neste gang. Jeg synes det er galt at Amy Pascal ble utpekt som syndebukk, sier James Franco til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Intervju med Wim Wenders

Tilfeldig møte

Vi møter han dagen etter verdenspremieren på Wim Wenders' film «Every Thing Will Be Fine» (les Dagsavisens anmeldelse her), en film som ligger fjernt fra komedien «The Interview», som han laget sammen med Seth Rogan, kollegaen fra filmer som «Knocked Up» og «40 Year Old Virgin». I Wenders' nye film spiller han en forfatter som etter en ulykke forsøker å finne en vei ut av sorg- og skyldfølelsen som oppstår da han forårsaker et barns død. Manuset er skrevet av norske Bjørn Olaf Johannessen, mannen bak blant annet TV-serien «Kampen om tilværelsen», og filmen ble bokstavelig talt ferdig kun tre dager før Berlin-visningen etter at Wenders hadde gjort ferdig etterarbeidet i Oslo.

- Jeg møtte Bjørn Olaf Johannessen bare tilfeldig på settet, men fikk hilst ordentlig på han nå i Berlin. Manuset hans er et av de mest originale jeg har lest. Det er svært uvanlig, og derfor er det også oppsiktsvekkende og godt. Jeg elsket det. Jeg følte at det ligger nærmere en roman i stil enn et ordinært manus, på det viset at historien som går over hele 12 år utvikler seg gradvis, som om det er fortalt gjennom kapitler, sier Franco, som selv er blitt en publisert (og selvsagt omdiskutert) forfatter etter novellesamlingen «Actors Anonymous» og tar en master i engelsk litteratur ved Yale-universitetet.

- «Every Thing Will Be Fine» er ikke bygd opp etter en normal hva skjedde og hvorfor-struktur. Det føles mer som livet i seg selv. Vi har alle ting i fortiden vår som vi bærer på videre, selv om de fleste heldigvis ikke har en så tung bør som min rollefigur Tomas. Men måten vi er oppdratt på, de forholdene vi har hatt og hvilke mennesker som har krysset vår vei preger åpenbart hvordan vi til enhver tid lever våre liv. Og som i filmen er det vanskelig å peke på at akkurat det eller det har gjort meg til den jeg er, sier Franco.

Fraværende

Han er kjent få å være fraværende mellom opptakene fordi han konstant sitter med nesa i en bok.

- Det å lese mellom opptak har jeg alltid gjort. Seth Rogan har gjort narr av meg helt siden «Freaks And Geeks»,  og mener jeg bare forsøker å se smartere ut enn jeg er. Det er en disiplin jeg har vent meg til, og mens vi lagde «Every Thing Will Be Fine» forberedte jeg meg på muntlig universitetseksamen og hadde bokstavelig talt et pensum på 150 bøker som jeg må være forberedt på å svare på overfor mine professorer. Det krever intens lesing.

- Det er ikke tilfeldig at du har spilt forfatter på film flere ganger?

- Det stemmer at jeg har laget en del filmer, tre eller fire faktisk, hvor jeg spiller en forfatter. Jeg har spilt Allen Ginsberg, poeten Harry Crane. Jeg har spilt forfatter i en annen film  som ikke er ute ennå. Jeg er fascinert av forfattere. Det er spennende at ord du putter på et papir kan inkorporeres i et visuelt medium, og det er vanskelig enten det kommer fra et originbalt utgangspunkt eller fra en eksisterende litterær tekst. I denne filmen er jeg forfatter, men det er underordnet den prosessen han gjennomgår, selv om det er viktig at han har et yrke som krever en form for utvikling. Men for eksempel i «Howl», hvor jeg spilte Allen Ginsberg, var det annerledes fordi da handlet det kun om å uttrykke hans poesi. En slik film var aldri laget før, og det var et interessant prosjekt fordi det ble en visuell utpakking av noe av det største vi har av poesi skrevet i det 20. århundre.