Filmmiraklet i stormens øye

«Hvis en bit går i stykker - selv den minste bit - vil hele universet gå i stykker».

Slik tenker Hushpuppy, den 9 år gamle energibunten i «Beasts Of The Southern Wild» da den allerede temmelig smadrede sumpen hun bor i - Badekaret - trues av orkan, oversvømmelse og undergang. Gjennom en mytologisk fortelling ulikt det aller meste av film som lages i dag, har regissør Benh Zeitlin begeistret både kritikere, publikum og Barack Obama, som skamroste den i et intervju med Oprah Winfrey.

- Hjemme i USA er alt mye mer komplisert når det blir snakk om Louisiana og stormsentrene. Det er nesten blitt en distraksjon for meg fordi filmen i bunn og grunn ikke handler om orkanen Katrina eller andre slike spesifikke hendelser. I USA blir alt politikk, mens for meg var det heller snakk om å bruke hendelser rundt orkansentrene som utgangspunkt til å fortelle et moderne folkeeventyr. I Europa ser dere heldigvis filmen som nettopp et eventyr eller en myte, og det er jeg glad for, sier Benh Zeitlin til Dagsavisen.

Barnestjerne

«Beasts ...» har norsk kinopremiere i dag, og har vunnet priser på de store og viktige filmfestivalene, blant andre Cannes og Sundance. Suksessen skyldes både tematikken - som har med klimautvikling og sideeffekten ved globaliseringen å gjøre - kombinert med rollefigurer som går seg under huden på publikum.

- Hvilken tid ser du for deg at filmen utspiller seg i, ser du for deg at den er en framtidsfabel?

- Det er heller en slags nåtid, nær framtid. Bathtub er et sted uten teknologi, men samtidig er det avstengt slik vi ser med en rekke samfunn rundt om i verden, der de privilegerte setter opp murer og stengsler mot det de ikke vil se, sier Zeitlin om stedet der Hushpuppy bor sammen med sin alkoholiserte far. Quvenzhané Wallis (9) spiller Hushpuppy, mens faren hennes spilles av Dwight Henry. I likhet med de andre i filmen har ingen av dem stått foran kamera før. Quvenzhané Wallis er allerede utpekt til filmverdenens nye supertalent, helt ulik alle barnestjerner før henne.

- Wallis er et mirakel, og ikke bare det, hun er også så moden for alderen at hun forlanger å vite og tenke gjennom årsakene til at figuren hun framstiller gjør som hun gjør. Hun var et funn blant de nesten 4.000 vi sjekket ut for rollen, sier Zeitlin, som også forteller at de fant Dwight Henry rett foran nesen på dem.

- Han var bakeren fra over gata der vi forberedte filmen, så vi møtte donutsene hans før vi møtte ham. Først nektet han å ta rollen. Så vi måtte overtale ham gjennom å få ham til å forstå hvordan det ville vært om bakeriet hans igjen ble truet av storm slik det ble under Katrina. Da skjønte han hva slags film vi ville lage. All kommunikasjon med ham måtte skje på nattetid mens han bakte, og vi måtte utsette innspillingen mens han lærte andre å holde bakeriet i gang mens han var på innspilling.

Bakeren

Faren i filmen var for øvrig den eneste rollen de opprinnelig mente måtte spilles av en profesjonell, all den tid figuren er så kompleks og utagerende.

- Så møter vi Dwight, og han er den varmeste og søteste mannen du kan tenke deg. Han drikker ikke, for det første, og Wallis smeltet da hun møtte ham. Kjemien mellom dem var topp selv i de tøffeste scenene dem imellom, sier Zeitlin, som med «Beasts ...» har regissert det første store utbruddet fra det lille uavhengige grasrotselskapet Court 13, som har en filosofi om at film må leves og at skuespillerne må være med på å forme sine egne figurer.

Sammen med regissøren fant filmen veien selv utenom det planlagte manuset. Ikke minst ble funnet av Quvenzhané Wallis viktig.

- For meg som en outsider, som ikke var der under Katrina, var det viktig å lytte til alles fortellinger om hva de gjorde da stormen traff og hva de ville gjort under en ny storm. Filmen ble skrevet om både når det gjaldt handling og geografi og da Quvenzhané Wallis‘ folk sa ja til at hun kunne delta, startet arbeidet med å finne de andre skuespillerne. Hun hadde alltid siste ord, sier Zeitlin, som fikk inspirasjonen til filmen fordi Katrina rammet så hardt som den gjorde.

- Jeg dro til New Orleans og lagde en kortfilm om lag åtte måneder etter stormen. «Beasts ...» ble født ut av trangen til å bli værende der. Jeg ville ikke dra fra Louisiana, jeg følte at jeg hadde noe ugjort. Bathtub er ikke en virkelig by, men den er inspirert av noen av de kvalitetene slike steder og byer bringer med seg, og jeg ble helt hekta på den friheten som råder der, varmen og åpenheten som preger disse samfunnene. De har en mangel på fordømmelse som jeg regner som verdifull. Gjør hva du vil og som du vil, uten at det skal føre til skade for andre, er på en måte slagordet deres.

En fri sjel

- Faren til Hushpuppy drikker, og forholdet kan lett forbindes med omsorgssvikt. Likevel unngår du denne klisjeen?

- Ja, jeg ville at han skulle være en alkoholiker fordi det er vanskelig å akseptere en slik person. Det fordrer at du er åpen for at hendelser og skjebner kan sette så sterkt preg på en person at han eller hun gjør gale ting. Jeg har sett altfor mange filmer der far drikker, og så i andre akt tømmer han ut alkoholen i vasken og blir et nytt og bedre menneske. Det har lite med virkeligheten å gjøre, som handler om at alkoholisme er en sykdom. Det handler ikke om å slutte å drikke, men om å bli en bedre far innenfor de mulighetene du har. Du må ikke slutte å drikke for å være et godt menneske.

Selv kommer Benh Zeitlin fra en helt annen bakgrunn enn Louisianas istykkerslåtte «badekar», nærmere bestemt det han har kalt en stor «Southern Belle»-familie i Sør-Carolina. Han er en fri sjel som dels har bodd i New York, dels på reisefot, og familien hans er ikke helt A4.

- Søsteren min har valgt å bo i et skur, og hun er en av kunstnerne som jobbet med filmen, husene og med dyrene. Filmen handler egentlig mer om henne og mitt eget liv, enn om folket i Louisiana. Men jeg følte et bånd til New Orleans og disse områdene etter Katrina, selv om jeg ikke var der under stormen. Det som skjedde med disse menneskene etterpå var så grunnleggende galt at jeg måtte dra dit. Og det er et fantastisk sted å bo. Jeg har aldri følt at jeg har hatt et hjem før, og var egentlig innstilt på å reise verden rundt, men etter at jeg var ferdig med «Beasts Of The Southern Wild» vil jeg ikke reise mer. Det er her jeg vil bo, her vil jeg leve og arbeide, sier Zeitlin.