Filmatisk knask til Halloween

«Halloween» (1978)

Regi: John Carpenter

Du kommer ikke utenom denne klassikeren, like lite som tenåringene i filmen kommer unna den gale Michael Myers som har rømt fra institusjonen han har sittet innesperret på siden han drepte søsteren med forskjærkniv. Nå er han tilbake, våpenet er det samme og det fredelige nabolaget går en blodig natt i møte. Den ultimate Halloweenopplevelse, med en rekke oppfølgere for den som ikke får nok.

«A Nightmare Before Christmas» (1993)

Regi: Henry Selic

Det er fortsatt en stund til jul, og ethvert mareritt er derfor passende. Denne Tim Burton-initierte animasjonsfilmen er noe av det beste laget i sitt slag, en knirkete, absurd, skremmende og absolutt fabelaktig film om hvordan Jack Skeleton, selveste kongen av halloween, finner det for godt å gjøre jula til sin egen.

Les også: Her er listen over tidenes beste katastrofefilmer

«The Shining» (1980)

Regi: Stanley Kubrick

Jack Nicholson er mesterlig, men Kubricks krypende skrekkvelde av et forlatt vinterhotell kunne utradert hele høyfjellshotellbransjen alene. Et psykologisk mesterverk av en film som også fungerer utmerket som en ren skrekkfilm om man velger å se den på det viset. En hotellkorridor ble aldri det samme igjen etter dette.

«Ringu»/«The Ring» (1998)

Regi: Hideo Nakata

Få er så effektive innen spøkelsessjangeren som asiatiske filmskapere. Vi nevner i fleng «A Tale Of Two Sisters», «Dark Water», Ju-On: The Grudge» og «Shutter». Japanske «Ringu», som fikk en god amerikansk tvillingversjon i Gore Verbinskis «The Ring», satte ny standard for hvor skremmende det kan være med tenåringsjenter med langt mørkt hår foran øynene, i den grad det er snakk om øyne ...

Les også: Stjerneregissør slår til på Film fra Sør

«Drag Me To Hell» (2009)

Regi: Sam Raimi

Sam Raimi lanserte gladskrekkfilmene med «The Evil Dead» og oppfølgerne, hvor særlig treeren var en demonisk fest. Det som i den første filmen startet med hyttetur i en mørk skog, magiske bøker og pur ondskap som gjorde sitt til å skremme livskiten ut av både deg og tenåringene i filmene, skulle få en avstikker mange år etter. «Drag Me To Hell» er en god introduksjon til sjangeren «skvettefilm », med bekmørk idiotihumor på lasset.

«The Omen» (1976)

Regi: Richard Donner

Satan kommer i de mest utspekulerte forkledninger, men sjelden har han vært så ond, utspekulert og direkte skremmende framstilt som i denne filmen. Om den lille gutten Damien som det vellykkede ambassadørparet Thorns tar til seg som sin egen, bare for å etter hvert få en bokstavelig talt snikende følelse av at gullklumpen er antikrist selv.

Les også: «It: Chapter Two»: Ballongen sprekker

«La den rette komme inn» (2008)

Regi: Tomas Alfredson»

Regissøren av «Snømannen» har hatt flere fulltreffere, blant annet denne, om en vampyr i det grisgrendte svenske skogslandskapet basert på John Ajvide Lindqvists fortelling. En original, sørgelig og svært skremmende fortelling, men også en nyskapning innen sjangeren psykologisk grøsser som er langt sårere og eksistensiell enn den gjennomsnittlige horrorhistorien.

«It Follows» (2014)

Regi: David Robert Mitchell

Horrorsjangeren er inne i en bølge av nyskapning og nyvunnet kvalitetsjag, noe anbefalelsesverdige filmer som «Get Out», «The Babadook» og «Raw» viser. «It Follows» er et mesterverk fra nyere tid, en original horrorfilm om en ung kvinne som blir smittet av et seksuelt overførbart mareritt, en ondskap som bare hun kan se og som ikke vil forsvinne med mindre smitten overføres til andre. Et intelligent skrekkscenario som unngår gårsdagens klisjeer.

Les også: Disse skrekkperlene bør du ikke gå glipp av

«Motorsagmassakren» (1974)

Regi: Tobe Hooper

Totalforbudt, utskjelt og elsket. «Motorsagmassakren» har overlevd alt, selv om den i grunn ikke inneholder noen massakre, men en skremmende og hysterisk historie om fem ungdommer på biltur langt ute i ødemarken som plukker opp en haiker som skal vise seg å ta i bruk et svært så ukonvensjonelt våpen, med mindre man befinner seg på skogbruksmuseet på Elverum. Det gjør ikke filmens Leatherface, heller ikke regissør Tobe Hooper.

«The Night Of The Living Dead» (1968)

Regi: George Romero

Mulig zombier er i ferd med å msite grepet om TV-serie-generasjonen, men populærkulturen er fortsatt fulle av dem. Knapt noen annen horrorgren har avlet så mange dårlige sidespor, men selve «opprinnelsen» til den moderne bølgen er det ingen feil med. George A. Romeros krypende skrekkdystopi «The Night Of The Living Dead», hvor menneskeheten er i ferd med å bukke under for den døde zombiehæren, har skremt folk i over en mannsalder.

Les også: «Us»: Ikke som oss

«Nosferatu» (1922)

Regi: F. W. Murnau

Klarer ikke å la være å anbefale denne, som er blitt kalt verdens beste skrekkfilm. Her er Bram Stokers Draculam-yte utgangspunktet for tyske F. W. Murnaus ekspresjonistiske stumfilmmareritt i svart-hvitt, og sjelden har vel et skuespillernavn som Max Schreck passet bedre enn til hovedrollen som den onde greven i denne filmen. Har inspirert utallige Draculafilmer. Werner Herzog gjorde sin versjon av i 1979, da med Klaus Kinski. Anbefales den også.

Deler av denne anbefalelseslisten har vært trykket i Dagsavisen tidligere.