Filmanmeldelse: «True History of the Kelly Gang»: Punkere med revolvere

5

DRAMA

«True History of the Kelly Gang»

Regi: Justin Kurzel

Aus./Eng./Fra, 2019

Den australske revolvermannen Ned Kelly var hovedpersonen i tidenes aller første langfilm («The Story of the Kelly Gang» fra 1906), så det føles passende at han nå er hovedpersonen i en av de siste. Dette lovløse nasjonalsymbolet ble henrettet for 140 år siden, bare 25 år gammel – men hans korte kriminelle karriere skapte en Robin Hood-myte som virkelig festet seg i Australias kollektive bevissthet. Det er laget skrekkelig mange filmer om Kelly i årenes løp; han ble portrettert av Mick Jagger i «Ned Kelly» (1970) og salige Heath Ledger i «Ned Kelly» (2003). «True History of the Kelly Gang» bygger på en roman av Peter Carey, som blander fakta med fiksjon, og holder seg til en subjektiv synsvinkel.

Les også: Anmeldelse «Project Power»: Netflix-film deler ut superkrefter på blå resept

Filmen marsjerer ikke like taktfast inn i det eksistensielle mørket som John Hillcoats «The Proposition» (2005) og Jennifer Kents «The Nightingale» (2018), men dette er nok en skildring av Australias fortid som et sted helt blottet for håp. En mørk underverden der de svake knuses og sosiopater styrer; der uskyldighet blir drevet ut med vold, hat, arvesynd og overgrep. Den selvmotsigende åpningsteksten understreker at ingenting av det vi vil få se er sant, mens hovedpersonen selv sverger på at alt han forteller i denne filmatiske selvbiografien er den fulle og hele sannheten. Så i likhet med alle filmer basert på fakta er sannheten veldig flytende.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Russell Crowe i «True History of the Kelly Gang». Foto: Handout

Les også: Filmanmeldelse «Tenet»: Sprenger alle visuelle rammer

«True History of the Kelly Gang» holder seg høvelig tett opp til de biografiske detaljene, men måten hendelsene skildres på er definitivt ikke i tråd med tidligere tolkninger. Den australske regissøren Justin Kurzel («Macbeth», «Assassin’s Creed») velger å se Ned Kelly som den postmoderne prototypen på en punkrocker, drevet av ungdommelig opprørstrang. En ung mann som kjemper en desperat kamp mot sin forutbestemte skjebne, før han blir forvandlet til et tomt symbol. Vi møter først Ned (Orlando Schwerdt) som tolvåring i den britiske kolonien Victoria. En isolert oppvekst preget av dyp fattigdom, mens moren Ellen (Essie Davis, fra «The Babadook») prostituerer seg likegyldig til politisersjanten O’Neil (Charlie Hunnam) for å kunne selge hjemmebrent.

Den alkoholiserte faren Red (Ben Corbett) trives best i dametøy, og da Ned oppdager pappas pikante hemmelighet brenner han den røde kjolen hans rituelt. Ned prøver å være mannen faren hans ikke er i stand til å være, men blir sviktet av alle rundt seg.

Mamma Ellen selger sønnen som medhjelper til banditten Harry Power (Russell Crowe). Han gir lille Ned en innføring i livet som revolvermann og «bushranger», innprenter en sunn forakt for den britiske kolonimakten i guttungen – og understreker at «alt en mann har etter at han forlater verden er sin egen historie». Russell Crowe forsvinner skuffende fort ut av historien, og etterlater et tomrom filmen aldri helt klarer å fylle. Deretter hopper vi ti år frem i tid, mens Ned Kelly (nå spilt av George McKay) vender hjem til Victoria etter en tid som bokser. Han minner mest om en punkrocker, som starter sitt eget band: «The Kelly Gang». Sammenlikningen er slett ikke tilfeldig.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fra  «True History of the Kelly Gang».

Les også: Filmanmeldelse: «Greenland»: Behøver vi virkelig nok en katastrofe i kinomørket?

Som en del av forberedelsene til innspillingen sendte regissør Justin Kurzel de unge skuespillerne rett inn i bandøvelser. De fikk tre uker på seg til å spille inn en punkplate, før de måtte opptre på scenen som et band. To av låtene deres dukker opp på lydsporet i filmen. Det hjalp sikkert at en av medlemmene i Kelly-gjengen spilles av Earl Cave, sønnen til Nick. Denne rock ‘n roll-attityden styrer hele «History of the Kelly Gang», som er drevet av rastløs energi og en forfriskende uforutsigbarhet. Det gjør samtidig filmen temmelig kaotisk: historien hopper stadig i tid mens rollefigurer forsvinner like fort som de introduseres, og etterlater oss med en snikende følelse av at deler av spilletiden ble kondensert på vei til lerretet. «True Story of the Kelly Gang» burde ha vært minst en time lengre, men det som er her er virkelig særegent, interessant og minneverdig. Drevet av en sterk prestasjon fra britiske George McKay, som er helt ugjenkjennelig fra sin forrige hovedrolle i Oscar-vinneren «1917».

Nicholas Hoult imponerer også i en birolle som den diskret ustabile politikonstabelen Fitzpatrick, som utvikler et slags vennskap med Ned Kelly før han slipper løs sine indre demoner. Det taler absolutt til filmens fordel at den gradvis blir mer merkelig, eksentrisk og forrykt. Mer en diffus drømmereise enn en konvensjonell biografi, som skiller seg markant fra tidligere filmer om Ned Kelly. Sånt vil sikkert skuffe dem som forventer seg en mer brukervennlig bush-western, men føles skikkelig forfriskende i en historie som tross alt har blitt fortalt så mange ganger før.

«True Story of the Kelly Gang» kan strømmes hos blant andre blockbuster.no og sfanytime.com.