5
DRAMA
«The Hunt»
Regi: Craig Zobel.
USA – 2020
«The Hunt» skulle opprinnelig ha hatt sin verdenspremiere i fjor høst, men markedskampanjen vekket umiddelbart raseriet til den amerikanske høyrefløyen. En actionthriller der den liberale eliten driver et jaktlag som dreper rødnakkede, republikanske kjernevelgere? Konseptet fikk MAGA-tilhengerne instinktivt til å hyperventilere, uten å bry seg nevneverdig om at «The Hunt» egentlig er en politisk nøytral satire som sparker i alle retninger. Donald Trump fikk uansett et av sine Twitter-raptusanfall etter å ha sett Fox News piske opp hatet mot «The Hunt».
Les også: Her er Marvel-filmene i rekkefølgen for når de faktisk foregår
Han hevdet at filmen «er laget for å oppildne og forårsake kaos», «faktisk veldig farlig for landet vårt» og la til at «liberale Hollywood er de ekte rasistene!». Det tok ikke lang tid før filmskaperne og flere ansatte på Universal-studioet fikk tilsendt drapstrusler fra rasende Trump-supportere. Rundt samme tid ble USA rammet av to skytemassakre (en av dem utført av en høyreekstrem Trump-fan), så av sikkerhetshensyn bestemte Universal-sjefene seg for å utsette verdenspremieren på ubestemt tid. Et drøyt halvår senere ble «The Hunt» sneket ut på amerikanske kinoer, med den nye premieredatoen fredag 13. mars. Uflaks og dårlig timing, siden dette viste seg å bli dagen USA begynte å stenge ned på grunn av Corona-viruset. Så nå er «The Hunt» allerede sluppet rett på streaming-markedet, der den uansett kommer best til sin rett.
Les også: Alle superhelter er satt på vent
Et dusin døgnville republikanere (spilt av blant andre Emma Roberts, Ike Barinholtz og country-sangeren Sturgill Simpson) våkner opp kneblet på et jorde i det det tror er tetteste Arkansas. Like i nærheten finner de en diger trekasse full av våpen, samt en liten grisunge med det symbolske navnet Orwell. Disse folka viser seg å være et tverrsnitt av alle fordommene demokrater måtte ha om Trump-supportere; en bra blanding av trofejegere, klimafornektere, nett-troll og konspirasjonsteoretikere som bruker «globalist cuck», «deep state» og «crisis actor» som skjellsord. Innen denne gjengen rekker å fordele våpnene seg imellom blir mesteparten skutt, slaktet, sprengt og lemlestet av en gruppe «jegere». Alle ofre for en kabal med velstående limousinliberaler som har fanget en kurv med «deplorables», og sluppet dem løs på sin private jaktmark for å smake egen medisin.
Les også: De beste seriene på Netflix
Morderne viser seg å være selve personifiseringen av fordommene om den demokratiske eliten; nedlatende bedrevitere som plaffer ned rødnakker mens de krangler om politisk korrekthet, og belærer ofrene om global oppvarming før de blir drept. Jaktlaget ledes av den sosiopatiske forretningskvinnen Athena (Hilary Swank), som føler at hun har veldig gode grunner til å gjøre det onde hun gjør. Den store jokeren i kortstokken viser seg å være hovedpersonen Crystal (Betty Gilpin), som slett ikke akter å følge spillereglene. Hun har null interesse av politikk, og ser ut til å være valgt ut som jaktbytte ved en uheldig misforståelse. Crystal har langt over middels overlevelsesinstinkter, åpenbart bred erfaring innen krigføring og mangler et par smørbrød i den metaforiske nistekurven sin.
Les også: Anmeldelse «The Farewell»: Den gode løgnen
Mange kjenner trolig igjen Betty Gilpin fra Netflix-serien «GLOW», der hun har fått sjansen til å briljere med et veldig bredt følelsesspekter. I «The Hunt» tar hun det som kunne ha blitt en konvensjonell rumpesparkerrolle, og forvandler den til noe mye mer eksentrisk. Gilpin gjør konsekvent uventede valg, improviserer frem øyeblikk av inspirert galskap og har skapt en rollefigur som minner om en blanding av Clint Eastwood med kroniske depresjoner og en psykotisk Snurre Sprett. Hun er helt fenomenal her. Selve utgangspunktet i «The Hunt» er tatt rett fra menneskejakt-klassikeren «The Most Dangeous Game» (1932), og ved første øyekast kan historien minne en del om «The Purge»-serien, som også er produsert av lavbudsjettselskapet Blumhouse. Filmen er imidlertid litt smartere enn den innledningsvis gir inntrykk av, med et skarpt manus av Damon Lindeloff (og hans skrivepartner Nick Cuse) – som de siste årene har stått bak de rent ut mesterlige HBO-seriene «The Leftovers» og «Watchmen».
«The Hunt» har et mye lavere ambisjonsnivå, og legger seg på omtrent samme splatter-gjøglete toneleie som fjorårets lavbudsjettsuksess «Ready or Not». Det er selvsagt ironi på et høyt plan at kontroversene rundt «The Hunt» er drevet av akkurat den samme type sneversynt politisk desinformasjon som Damon Lindeloff gjør så treffsikkert narr av, men alt oppstyret står samtidig i fare for å piske opp forventninger filmen ikke har noen intensjoner om å innfri. Dette var aldri ment å være en kompromissløs provokasjon. «The Hunt» nøyer seg med å være en satirisk B-filmlek som gjøgler med politiske stereotyper, fullstappet av overdrevne voldsomheter og skarp dialog – og så lenge du ikke forventer noe mer vil du finne overraskende mye moro her.
«The Hunt» kan leies hos blant annet www.sfantytime.com, www.blockbuster.no, Google Play og YouTube Movies.