Filmanmeldelse «Outside The Wire»: Robo-Mackie sparker rumpe

4

DRAMA

«Outside The Wire»

Regi: Mikael Håfstrøm

USA/Ung, 2021

Månedens storsatsing fra Netflix er en høvelig påkostet sci-fi-krigsfilm, som føyer seg fint inn i rekken et sted mellom fjorårets «The Old Guard», «Project Power» og «Extraction». Produsert av selskapet bak nordmannen Andre Øvredals «The Autopsy of Jane Doe» og «Mortal», regissert av svenske Mikael Håfstrøm og med danske Pilou Asbæk i en rask birolle som terroristskurk. «Outside the Wire» bygger opp en høvelig tett mytologi om fremtidens teknologiske krigføring, og inneholder noen skikkelig intense, velregisserte action-sekvenser – men sliter litt med å finne sin egen identitet.

Det blir en kombinasjon av den gamle TV-serien om cyborg-helten «The Six Million Dollar Man», «The Hurt Locker» og «Training Day», som holder et høyt tempo og har noen spennende ideer før korthuset raser sammen.

Les også: Anmeldelse «Lupin»: Sjarmerende mestertyv i Arsène Lupins fotspor

Debutant-manusforfatter Rob Yescombe har jobbet mye med dataspill som «Far Cry»-serien, «The Division» og «Farpoint», og den innflytelsen merkes veldig sterkt i «Outside the Wire». Dette minner mye om et filmatisert dataspill, eller eventuelt et prosjekt som startet opp som et planlagt dataspill før det ble en film. Året er 2036, og en voldsom borgerkrig har brutt ut i Øst-Europa. Amerikanske soldater er utplassert for å holde freden i denne lovløse sonen, som styres av den russiske terroristlederen Viktor «Balkans Terror» Koval (Pilou Asbæk).

Pentagon tar for første gang i bruk robot-soldater kalt Gumps i disse bakkekampene, mens de levende soldater kontrollerer fjernstyrte kampfly som om de spiller dataspill. En av dem er løytnant Thomas Harp (Damson Idris), en eplekjekk dronepilot som tar en vanskelig avgjørelse i kampens hete, trosser ordre og forårsaker dødsfallene til to US Marines under et bombeangrep på slagmarken. Samtidig redder han livet til 38 soldater, så den militære ledelsen omplasserer ham til kampsonen ved Camp Nathaniel.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

«Outside The Wire» Foto: Netflix.

Les også: Disse filmene gleder vi oss til i kinoåret 2021

Løytnant Harp har ikke opplevd krigføring på noe annet enn dataskjermer, så håpet er at den arrogante jyplingen vil bli jekket ned noen hakk ved å se konsekvensene av denne formen for krigføring på bakkeplanet. Han beordres til å assistere kapteinen Leo (Anthony Mackie), som sporer opp høyteknologiske våpen bak fiendens linjer og sørger for at de ikke havner i hendene på opprørsstyrker. Leo er en ukonvensjonell offiser som behandles med stor skepsis i militærleiren, og ser ut til å kjøre sitt eget løp. Obersten Eckhart (Michael Kelly) advarer at Leo «ikke er som oss», og det viser seg å stemme bra. Leo er ikke engang et menneske. Han er en prototype-androide full av hemmeligstemplet teknologi, og har håndplukket løytnant Harp som sin høyre hånd for et hemmelig oppdrag.

Målet er å forhindre at terroristlederen Koval får kloa i kodene til det russiske atomvåpenprogrammet «Systema Perimeter», og sprenger USA tilbake til steinalderen. Harp får knapt skiftet klær før han kastes ut i krigssonen sammen med Leo, og inn i den ene voldsomme krigssituasjonen etter den andre. Leo er en karismatisk kampmaskin med superstyrke, overmenneskelige reflekser og et kynisk forhold til den amerikanske militærmakten. Men vi får samtidig en snikende følelse av at han har en egen agenda.

Les også: Filmanmeldelse «Wendy»: Peter Pan uten tryllestav

Så et stykke på vei kan dette minne om sci-fi-utgaven av «Training Day» (2001), der Denzel Washington sanket en Oscar som korrupt politidetektiv. Netflix-gjengangeren Anthony Mackie vil neppe få en Oscar for «Outside the Wire» (som han også har vært med på å produsere), men er fortsatt den fremste styrken her. Vi får aldri vite nok om kaptein Leo til å helt skjønne hvem/hva han er, hvordan han ble konstruert, eller hvorfor han tilsynelatende er så menneskelig – men selv om de nødvendige avsløringene aldri helt innfrir er Mackie fortsatt severdig.

Regissør Mikael Håfstrøm har bred erfaring både når det gjelder svenske dramas (Jan Guillou-filmatiseringen «Ondskan», Erlend Loes «Quick») og amerikansk action («Escape Plan»). Noen scener klarer å matche intensiteten i «The Hurt Locker», men med den vesentlige forskjellen av slagmarken er full av robot-soldater. Spesialeffektene er sømløse, og måten «Outside the Wire» kombinerer høvelig realistiske krigsscener med sci-fi-elementer føles forholdsvis frisk.

Les også: Anmeldelse «The Midnight Sky»: Midnattsmesse ved verdens ende

Det hjelper også at filmen fungerer som en slags «road movie», og forflytter seg såpass kjapt fra det ene miljøet til det neste at vi aldri rekker å forutsi hva som vil skje. Fra ruinerte boligblokker fulle av snikskyttere til enorme flyktningleirer, videre til en bank beleiret av terrorister og kamp-roboter. Synd alle de beste scenene kommer i filmens første halvdel, før en rask snumanøver drar historien i en mer forutsigbar, klisjefull retning. Det er åpenbart meningen at selve antikrigs-poenget i historien blir avdekket her, men slutten er såpass uinspirert og lite spektakulær at det tærer på helhetsinntrykket. Dette ville nok fungert optimalt med en PS5-kontroller i hendene, og kan ikke måle seg med de beste Netflix-produksjonene i sjangeren – men er fortsatt helt brukbar streaming-underholdning i sofaen.

Tilgjengelig på Netflix fra fredag 15/1.