Film

Filmanmeldelse «Hvit tiger»: Det er en ny tigerkonge på Netflix

Filmen «Hvit tiger» er en kynisk, besk og forfriskende amoralsk underdog-historie bygget på Aravind Adiagas debutroman.

Dagsavisen anmelder

5

DRAMA

«Hvit tiger»

Regi: Ramin Bahrani

India/USA 2020

Netflix har angivelig over sytti eksklusive spillefilmer på sendeskjemaet det kommende året, og de starter sterkt med «The White Tiger». Et hardtslående krimdrama basert på den prisbelønte debutromanen av indisk-australske Aravind Adigia. Forfatteren dedikerte boken til sin gamle studiekompis Ramin Bahrani, den iransk-amerikanske regissøren bak blant annet «Man Push Cart» (2005), «99 Homes» (2014) og «Fahrenheit 451» (2018). Så det var nærmest skjebnebestemt at Bahrani ville ende opp med å filmatisere «The White Tiger» - som utforsker temaene han har vært opptatt av siden han startet filmkarrieren: sosiale forskjeller, klassekamp, kapitalismen skyggeside og hvor langt noen er villige til å gå i jakten på rikdom.

Les også: Filmanmeldelse «One Night In Miami»: Mesterlig møte mellom giganter

Det er lettvint å dra sammenlikninger til Danny Boyles «Slumdog Millionare», men likhetstrekkene er bare overfladiske. Dette er et helt annet beist; en kynisk, besk og forfriskende amoralsk underdog-historie om en desperat mann som bryter seg ut av rollen han er tildelt i livet. Vi møter først hovedpersonen Balram (Adarsh Gourav) i 2010, etter at han har blitt en formuen og mektig mann. En moralsk fleksibel forretningsmann med eget transportfirma i Bangalore, som har vært nødt til å klatre veldig høyt for å ende opp der han er. Den kinesiske statsministeren Wen Jiabao skal på statsbesøk til India for å møte ledende entreprenører, i håp om å «lære mer om den voksende, indiske økonomien». En karrieremulighet for Balram, som skriver en (ekstremt lang) e-post til statsministeren – og forteller livshistorien vi er i ferd med å se. Ikke en nevneverdig verre rammehistorie enn å være deltager i «Vil du bli millionær?», antar jeg.

Les også: Filmanmeldelse «Pieces of a Woman»: Når alt faller sammen

I løpet av de første minuttene får vi vite at Balram ble viklet inn i en tragisk bilulykke, og at han er etterlyst for mord. Den selvsikre, sofistikerte samfunnsstøtten Balram tilsynelatende er nå befinner seg i en helt annen verden enn han ble født inn i. Som yngste sønn i en fattig lavkastefamilie på landsbygda er Balram dømt til et liv i underdanighet, og han sammenlikner den indiske underklassen som villige høns fanget i et metaforisk hønebur.

I barndommen mister Balram sin eneste sjanse til å få en utdannelse takket være farens gjeldsproblemer, og livssituasjonen hans blir ikke bedre etter at pappa dør av tuberkulose. Det beste Balram kan drømme om er å få seg en jobb som tjener for en rik familie. Den drømmen oppfylles da han klarer å bløffe seg inn i en stilling som privatsjåfør for sønnen til den lokale kullmagnaten «Storken» (Mahesh Manjrekar). Arbeidsgiveren Ashok (Rajkummar Rao) har akkurat kommet tilbake fra USA sammen med sin nye kone Pinky (Priyanka Chopra Jonas), en førstegenerasjons innvandrer fra New York. Ekteparet er urbant, vestlig og forholdsvis inkluderende, men den privilegerte rikmannssønnen Ashok bærer sin indiske familietilhørighet som et anker rundt halsen. Han blir viklet inn i farens forretningsdrift, som involverer politisk korrupsjon og bestikkelser.

Balram observerer alt med sultne øyne. Han oppfører seg som han har blitt lært hele livet: selvutslettende ivrig etter å tjene sin herre, og veldig underdanig. En servil spyttslikker som er full av påtatt ydmyke komplimenter, og smart nok til å aldri si hva han egentlig mener.

Les osgå: Filmanmeldelse «Ninjababy»: Regitalent innfrir med bittersøt komedie om voksesmerter og graviditet

Men Balram er samtidig en ambisiøs opportunist, som begynner å drømme større. Om å bryte ut av hønseburet sitt, og bli en hvit tiger. Et sjeldent beist frigjort fra tradisjoner, forventninger og sosiale bånd. Dette er litt av et gjennombrudd for nykomlingen Adarsh Gourav, som takler denne komplekse hovedrollen med total overbevisning. Balram representerer de hundrevis av millionene som utgjør Indias voksende underklasse, den anonyme massen som vil være en uovervinnelig trussel hvis de bestemmer seg for å gjøre oppgjør mot herskerne sine.

Han er det arbeidsgiveren Ashok nedlatende beskriver som «halvferdig». Smart nok til å snakke flytende engelsk og håpe på et bedre liv, men ikke tilstrekkelig utviklet til å vite noe om internett, politikk eller forretningsdrift. Men Balram studerer omgivelsene sine årvåkent, og lærer fort. Det han plukker opp er ikke akkurat leksjoner i medmenneskelighet. Det føles litt oppviglersk at filmen nekter å fordømme Balram, selv etter at historien hans tar noen veldig mørke vendinger. Hvis du er født inn i et system skapt for å holde deg nede, da har du ingen andre valg enn å bryte alle spilleregler.

«The White Tiger» er betydelig livligere enn forventet, en syrlig-sinna sosial satire full av smart dialog, skarpe observasjoner og en kynisk sans for humor – som er nærmere Martin Scorseses «Goodfellas» og Bong Joon-hos «Parasite» enn Danny Boyles håpløst optimistiske «Slumdog Millionare». Bra saker, som er tilgjengelig på Netflix nå!