Film

Filmanmeldelse «Honest Thief»: Rullator ingen hindring for Liam Neeson

«Honest Thief» er akkurat det den gir seg ut for å være, en god, gammeldags farsdagsfilm fri for overraskelser og kreativitet.

Dagsavisen anmelder

3

DRAMA

«Honest Thief»

Regi: Mark Williams

USA, 2020

At Liam Neeson er tilbake i en stereotypisk rumpesparkerrolle som dette føles nesten betryggende, for det er faktisk en stund siden sist. Neeson annonserte høytidelig i 2017 at han hadde pensjonert seg som actionhelt, og uttalte under Toronto Filmfestival samme år at: «guys, I’m sixty-fucking five!». Neeson har nå rundet 68 år, men pensjonstilværelsen ble kortvarig: han uttalte nylig at han nå akter å spille inn actionfilmer frem til han må bruke rullator. Gjerne for meg. Vi har jo alle regninger å betale.

Clint Eastwood sendte akkurat ut en pressemelding om at han skal spille hovedrollen i «Cry Macho», og han er over nitti år – så Neeson kan sikkert holde det gående en stund til. I likhet med «Non-Stop» (2014) og «Taken 3» (2014) blir vår mann Neeson nok en gang mistenkt for å en forbrytelse han ikke har begått. I dette tilfellet er ikke mistanken helt ubegrunnet, siden han spiller en dreven bankraner kjent som «The In-and-Out-Bandit».

Les også: «Cold Pursuit»: Blodig morsomt fra snøføyka

Tom Carter (Neeson) hater dette nedlatende kallenavnet, som grovt undervurderer presisjonen i kuppene hans. Etter å ha pensjonert seg som landminerydder for marinekorpset stjal Tom totalt ni millioner dollar fra småbybanker rundt om i USA. Han er en hensynsfull gentlemanstyv som bryter seg inn i bankene etter stengetid og stikker av med pengene før noen oppdager at han har vært der. Men så forelsker han seg i den fraskilte psykologistudenten Annie Sumpter (Kate Walsh), og bestemmer seg for å ta et oppgjør med sin kriminelle fortid.

Han ringer til FBI for å tilstå sine synder, og vil levere tilbake hele ransutbyttet for å få en redusert straff. FBI-agenten Sam Baker (Robert Patrick) har hørt denne typen tilståelser før, og har liten tro på at Tom virkelig er den sagnomsuste «In-and-Out»-banditten. Han sender de unge FBI-kollegaene Nivens (Jai Courtney) og Hall (Anthony Ramos) for å sjekke saken, og de finner tre millioner i kontanter i Toms minilager.

Den korrupte sosiopaten Nivens foreslår at de stjeler pengene, og får Tom uskyldig etterlyst for mord. Dårlig ide. Tom er naturligvis i besittelse av spesifikke ferdigheter som gjør ham til et mareritt for tyvepakk som dem, og så fort vi ser Tom med en velfylt handlevogn i en jernvarehandel vet vi akkurat hva som vil skje den neste timen. «Honest Thief» holder et jevnt lavt spenningsnivå, er overlesset av produktplassering og har et påfallende fravær av minneverdige øyeblikk.

Les også: Tar helt feil retning

Men bevares, Liam Neeson er fortsatt et staut midtpunkt, og i tilstrekkelig god form til å delta i actionscener uten nevneverdige troverdighetsproblemer. Neeson virker betydelig spenstigere her enn i for eksempel «Taken»-oppfølgerne, der de selvparodiske forsøkene på å forkle stølheten hans med hektisk redigering fortsatt blir hånet på YouTube.

I motsetning til likegyldige tomgangs-kollegaer som Bruce Willis er dessuten Neeson fortsatt engasjert: han gjør en helt solid skuespillerprestasjon i «Honest Thief», som nok en gang lener seg inn i hans melankolske, pålitelige arbeidskar-karisma. Det hjelper også at han har en skikkelig bra kjemi med sin filmkjæreste Kate Walsh, som er utstyrt med en personlighet og ikke er mer enn femten år yngre enn ham. Fremskritt, antar jeg.

Les også: Filmanmeldelse: «Borat Subsequent Moviefilm»: Borat i strupen på Trumps Amerika

«Burn Notice»-kjenningen Jeffrey Donovan gir dem begge bra oppbakking som den deprimerte FBI-agenten Meyers, som drasser rundt på ekskonas cockapoo-hund Tazzie. «Honest Thief» er dessverre belastet med en familievennlig PG13-aldersgrense som kastrerer actionscenene, noe som føles ekstra poengløst med tanke på at kjernemålgruppen her sikkert er godt over førti.

Regissør Mark Williams har jobbet lenge som produsent (blant annet på Netflix-serien «Ozark»), og er på sitt beste kompetent. Dette er et godt stykke unna Neeson-høydepunkter som «A Walk Among the Tombstones» (2014) og «Run All Night» (2015), men du vet hva du får og for mange er sikkert det nok.