4
DRAMA
«Greenland»
Regi: Ric Roman Waugh
USA/Eng. – 2019
Har vi egentlig lyst se enda flere katastrofer når vi en sjelden gang flykter inn i kinomørket et par timer? Det kommer produsentene av «Greenland» til å finne ut den nærmeste tiden. Mens så godt som alle amerikanske «summer blockbusters» ble fjernet fra årets kinoprogram, trosser «Greenland» strømmen og kjører på. Vel, i alle fall her i Norge, som er blant de få landene som faktisk kan vise filmen på kino (den amerikanske premieren er foreløpig utsatt til slutten av september). I normale omstendigheter ville fint få av oss blitt særlig gira over tanken på å se Gerard Butler løpe om kapp med kometer, men i disse dager har vi ikke råd til å være så kresne. Denne dommedagsthrilleren legger seg på en forholdsvis realistisk stil, og kunne ha trengt litt mer av katastrofekongen Roland Emmerichs totale mangel på måtehold.
Til gjengjeld er dette en ren resirkulering av plottet til Emmerich-spetakkelet «2012», kombinert med noen elementer tatt rett fra The Rock-katastrofefilmen «San Andreas» (2015) og «Deep Impact» (1988). Bare iscenesatt i et mer beskjedent format, med et litt lavere budsjett. «Greenland» kostet langt under halvparten av Butlers forrige katastrofefilm «Geostorm» (2017) – og er mer enn dobbelt så severdig. Jeg vet ikke om det kvalifiserer som en entusiastisk anbefaling, men er i det minste en respektabel «bedre enn fryktet».
Les også: Filmanmeldelse «Den sorte jord»: Folkemordet verden glemte
Så ja, dette er nok et familiedrama forkledd som en apokalyptisk katastrofefilm, der enda en fraseparert mann blir gjenforent med ekskone og barn mens verden raser sammen rundt dem. I dette tilfelle John Garrity (Gerard Butler), en helt alminnelig bygningsarkitekt i Atlanta, som nylig ble gjenforent med kona Allison (Morena Baccarin) og sønnen Nathan (Roger Dale Floyd). Stemningen i heimen er litt anspent mens John sover på gjesterommet, og vi får en klar følelse av at Allison bare pliktskyldig prøver å få ekteskapet til å fungere en siste gang før hun ringer til skilsmisseadvokaten. I bakgrunnen hører vi stadig nyhetssendinger om kometen Clark, som ble oppdaget for noen uker siden og er i ferd med å nærme seg jorden. Men ingen fare, ifølge nyhetssendingene, for den kommer til å passere kloden – og fragmentene fra halen vil brenne opp i atmosfæren. Allikevel litt pussig at luftrommet over Atlanta plutselig er full av militære fly, men det er sikkert ikke noe å bry seg om.
Mens John handler inn drikkevarer til en nabofest får han plutselig et automatisert nødanrop på mobilen, fra amerikanske myndigheter. Han er en av et håndplukket utvalg personer som umiddelbart må dra til en militær flyplass for å bli evakuert, sammen med familien. Dette er ikke en test. Han kommer hjem akkurat tidsnok til å se TV-nyhetene.
Den dårlige nyheten er at kometen ikke brenner opp i atmosfæren, men krasjlander på jorden. Den gode nyheten er at den lander i sentrale Florida, så ingenting av verdi blir skadet (tøyser bare!). Den enda dårligere nyheten er at fragmenter fra kometen vil regne ned over hele verden de neste dagene, før dommedagen rundes av med en komet som er større enn den som utryddet dinosaurene.
Les også: Dette er høstens norske kinofilmer
Så godt som alt liv på jorden vil bli utslettet. John begir seg ut på kjøretur sammen med kona og sønnen, mens naboene er i full panikk. Planen er at de skal ta første militærfly til et underjordisk militærbunker på Grønland, noe som muligens forklarer hvorfor Trump prøvde å kjøpe øya fra danskene. Siden vi blir fortalt at sønnen Nathan er diabetiker kan vi ta det som en selvfølge at han klarer å glemme igjen insulinet i bilen, og derfra går ting til helvete veldig fort.
Familien blir atskilt, og må kjempe seg gjennom et USA i forfall for å bli gjenforent på gården til Allisons værbitte pappa Dale (Scott Glenn). «Greenland» er overraskende lite tøysete i oppstarten; og legger seg på en veldig nedpå, hverdagslig stil fanget opp med håndholdte kameraer. Den første timer bygger seg bra opp, med økende intensitet og stadig større katastrofer. Filmen deiser i bakken hver gang hovedpersonene trekker pusten, og retter oppmerksomheten mot erketypiske, amerikanske familieverdier. Mye av godviljen skusles bort på en slutt som er skrekkelig forutsigbar, og (igjen) bare en reprisesending på «2012» – minus det mest absurde tullballeriet.
Les også: Jakob Oftebro: – Må aldri skje igjen
På et tidspunkt skulle sørafrikanske Neill Blomkamp («District 9», «Elysium») regissere filmen med Chris «Captain America» Evans, noe som høres ut som en klar forbedring. Isteden tok Mr. Midtlivskrise himself Gerard Butler over prosjektet, og rekrutterte sin kompis Ric Roman Waugh. Deres forrige samarbeidsprosjekt var middelmådige «Angel Has Fallen» (2019), og i forhold til den er «Greenland» forbløffende kompetent iscenesatt. Det er absolutt ingenting nytt her, men det som er her fungerer i alle fall helt ok.