Filmanmeldelse «For Sama»: Et nært portrett av Aleppos sønderbombede hjerte

6

DOKUMENTAR

«For Sama»

Regi: Waad al-Kateab og Edward Watts

Syria/Storbritannia, 2019

Den Oscar-nominerte dokumentarfilmen «For Sama» skulle egentlig opp på kino i Norge, men korona-lukningene gjør at den nå kommer rett på strømmemarkedet. Den blir ikke mindre rystende og viktig av den grunn. Waad al-Kateabs film er det hittil kraftigste og mest berørende filmdokumentet fra innsiden av krigen i Syria, fortalt over et tidsspenn på fem år og i all hovedsak fra hjertet av Aleppo. Den slår som en knyttneve fra først stund i form av bilder av barn og ofre i alle aldre, filmopptak som ikke viker unna kvestelser, blod, gråt, dødsfrykt og død som følge av krigføringen og bombene som rammer blindt i den sønderskutte storbyen.

Les også: Filmanmeldelse «Woman»: Møt 2.000 kvinner fra alle kulturer, aldersgrupper og livssituasjoner

Aleppo var en gang, i en lykkeligere tid, en sydende og kreativ studentby, skjønt lykken er relativ i et land som er blitt styrt av den samme familien siden 1970. En av studentene var Waad al-Kateab, en 21 år gammel journalist som gjennom kameraet begynte å dokumentere omveltningene i hjembyen i 2011-2012, fra det tidspunktet da opposisjonelle studenter og graffitimalere lot murveggene snakke Baath-regimet midt imot, til en smadret verdensmetropol preget av fem år med revolusjonsbekjempelse, opptøyer, massehenrettelser, tortur, forfølgelse og et konstant bomberegn i beleiringstaktikken som de senere årene har definert hvordan Bashar al-Assad-regimet og den internasjonale dragkampen har holdt sivilbefolkningen som gisler.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Europafilm

Les også: Anmeldelse «The Farewell»: Den gode løgnen

Al-Kateab filmet livet sitt fram til 2016, og sammen med medregissør Edward Watts satte hun sammen filmen ut fra over 500 timer med råopptak etter at hun og familien ble evakuert fra Syria og fikk opphold i England. Hun former filmen som et kjærlighetsbrev til sin lille datter Sama, som en fortelling, en forklaring, en unnskyldning og en bekjennelse. Slik blir fortellingen hennes både intim og personlig, men også dramatisk og allment opplysende om alle rullesteinene som til slutt endte i en internasjonal katastrofe. «For Sama» blir en unik historie om individuell overlevelse og opprettholdelse av familieliv og verdier alle kan kjenne seg igjen i, men i en ramme av en brutalitet ingen er forunt å oppleve.

Les også: Anmeldelse «The Invisible Man»: Elisabeth Moss utstråler psykisk sårbarhet og et snev av galskap

For filmskaperen er dette også fem formative år, som en ung storøyd student som forelsker seg og gifter seg med legen Hamza og får datteren Sama. Tankene rundt hvordan hun føder Sama inn i et inferno og redselen dette skaper danner en rød tråd gjennom «brevet», som også går tett på konsekvensene av Assad-regimets krigsforbrytelser uten å overforklare eller politisere mer enn høyst nødvendig. Gjennom måten hun spenner opp sitt eget liv og sin egen hverdag, blir «For Sama» kort sagt noe av det sterkeste som har blitt fanget på film under denne katastrofen. Progresjonen i filmingen gjennom de fem årene, nærmest som hjemmevideoer der rystelsene, mørket og kaoset truer, forsterker de grufulle bildene av opprevne barn fra blant annet sykehusene og bomberommene, og fra torgene hvor lik ødelagt av tortur og henrettelsesskudd ligger på rekke. Men også Samas underfundige smil når hun sover.

Les også: Det utfyllende verdensbildet

Enkelte av Waad al-Kateabs mer nyhetsorienterte dokumentaropptak har vært vist på BBCs nyhetsstrøm som en del av nyhetsdekningen av Syria-krigen, men i «For Sama» er det ikke bare journalisten som kommer til orde. Her er hun i større grad som moren til Sama, kjæresten til Hamza, hun som er både datter og venn, liten og redd, modig og ressurssterk, hun som gifter seg, hun som føder, og hun som blir et lim i en familie som bidrar med å bygge opp nødsykehus i ruinene og holde motet oppe i det lille nærsamfunnet som blir stadig mindre. Hele tida henvender hun seg til datteren, som blir lagt til å sove under brølene fra de russiske flyene og våkner i en by som hver natt mister noen av sine innbyggere. Sama blir på alle vis et symbol for håpet i dette infernoet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Europafilm

Les også: Kvinner dominerer dokumentar-våren

Vi har etter hvert fått mange virkelig gode dokumentarfilmer om og fra Syria-krigen, blant dem «The Cave, «De hvite hjelmene», «Last Men in Aleppo» og «Cries From syria», filmer som på hvert sitt vis og fra forskjellige ståsted gir innsikt i både enkeltskjebner og det store bildet som fortsetter å prege en hel verden. Men felles for mange av disse filmene er at de er skapt enten på avstand, ved hjelp av folk på innsiden, under korte besøk eller med en gitt agenda for øye. «For Sama» er derfor noe for seg selv fordi al-Kateab befinner midt i den brennende kjernen gjennom hele denne tida, og skildrer selvoppholdelsen i de sønderskutte trevlene som en gang var en hverdag.

Les også: Måtte stoppe innspillingen av storfilmen om Narvik-kampene

Hun gir de fine øyeblikkene ro og plass mens de voldsomme påkjenningene av beleiringen er så sterke at hennes nærmeste til slutt ikke føler noe som helst, nærmest immune mot alle naturlige følelser og reflekser som ellers kommer naturlig i kjølvannet av umenneskelige lidelser og katastrofale ødeleggelser. Summen av det hele er ikke bare en rystende innføring i Syria-krigen og dens følger, men også et helt usedvanlig portrett av håp og en ukuelig tiltro til det gode i mennesket.

«For Sama» strømmes blant annet på Nettkino.no og SF Anytime.