Film

Filmanmeldelse: «En julegave fra gatekatten Bob»: Vil smelte selv den sureste

En godhjertet fortsettelse av den sanne historien om heroinisten James Bowen, som fikk en ny start etter å ha blitt bestevenn med gatekatten Bob.

Dagsavisen anmelder

4

DRAMA

«En julegave fra gatekatten Bob»

Regi: Charles Martin Smith

Eng., 2020

Denne usedvanlig rolige rødtabby-katten ga James Bowen motivasjonen til å bli rusfri, og en bestselgende forfatter. Han har publisert ni bøker om katten Bob, som gjorde dem begge til kjendiser verden rundt. Så en oppløftende hverdagshistorie, ikke minst fordi Robert Bowen har viet mesteparten av tiden på å samle inn penger til veldedige formål. Siden hans livshistorie allerede ble fortalt i filmatiseringen «En gatekatt ved navn Bob» (2016) er det egentlig ingen grunn til å lage en oppfølger. Vel, rent bortsett fra at den første filmen ble en brukbar kassasuksess, og et stor hitt i Kina.

Så her kommer «En julegave fra gatekatten Bob», som forteller omtrent den samme historien enda en gang (løst basert på Bowens novellebok med samme navn), men nå med juletema.

Les også: Anmeldelse «Dragevokterens jul»: Eventyrlig familiefilm med en ildsprutende maskot

Filmen starter etter at den eks-narkomane gatemusikanten James Bowen (Luke Treadaway) og hans kattekompis Bob (som spiller seg selv, med hjelp av sju stuntkatter) har blitt en suksesshistorie. Under en fornem forlagsjulefest blir James Bowens neste «gatekatten Bob»-bok høytidelig annonsert, men selv har han ikke noen ide om hva den skal handle om.

Inspirasjonen kommer da James får øye på en sikkerhetsvakt som mishandler en nedkjørt gatemusikant, og han kjenner umiddelbart igjen den ufyselige fysaken. Leon Booth (Tim Plester) var den bøllete dyrevelferdsinspektøren som prøvde å ta Bob fra ham, i troen at et belastet utskudd som James ikke er i stand til å ta vare på et kjæledyr. Så hopper vi tilbake til den siste julen James og Bob tjente til livets opphold som gatemusikanter, under en av de kaldeste vinterne i Londons historie. James er rusfri og har fått seg en kommunal hybelleilighet sammen med Bob, men hverdagen er fortsatt røff. Han sliter med å tjene nok penger til mat og strømregningen, mens fremtidsutsiktene er dårlige.

Les også: Hivju vil erobre verden med ekstrem viking-serie

Venninnen Bea Chan (Kristina Tonteri-Young) prøver å muntre ham opp med mye positivitet, men James har et anstrengt forhold til juleglede. Hans sterkeste juleminne fra barndommen er at han ble tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling i sjuårsalderen, diagnostisert (muligens feilaktig) med schizofreni og bipolar lidelse. Sånt kan sette en demper på julestemningen, og mye må gå galt før alt går bra til slutt. Dyrevelferdsetaten er bekymret over at James opptrer med Bob ute i den verste vinterkulda, selv om han har på seg en hjemmestrikket nissedrakt. Noe som gir den pantomimeskurk-slemme inspektøren Booth et påskudd til å tøffe seg, og true med å omplassere Bob. Ellers blir gitaren til James ødelagt under et ransforsøk, noen robber den veldedige organisasjonen Bea jobber for, mens Bob blir bitt av en ilter hund og matforgiftet etter å ha spist fordervet, rå kylling. Så tøffe tak.

Les også: Bokanmeldelse: Simon Stranger: «Adventsstjernen»: Byr på ekte julestemning og solidaritet

James frykter at han ikke er i stand til å ta vare på Bob i sin pressede livssituasjon, men mon tro om ikke ting ordner seg med hjelp av gode venner, sjenerøs juleglede og en adelig TV-kokk som minner mistenkelig om Nigella Lawson? «En julegave fra gatekatten Bob» føles noen grader mer manipulativ og konstruert enn forgjengeren, muligens fordi den amerikanske veteranen Charles Martin Smith har tatt over regien. Han er mest kjent som karakterskuespiller i blant annet George Lucas’ «American Graffiti» (1973) og Brian De Palmas «The Untouchables» (1987). Et uvanlig valg til en film som dette, men Smith har tidligere regissert filmer om alt fra hunder som spiller basketball («Air Bud») til handikappede delfiner («Dolphin Tale»).

Så «En julegave fra gatekatten Bob» holder seg trygt innenfor hans dyrevennlige komfortsone, og tilbyr mild julekos med sosial samvittighet. Innimellom de hjertevarme leksjonene om å være sterkere sammen, stole på venner og ikke tro det verste om folk, har «En julegave fra gatekatten Bob» noen gode poenger om økonomiske forskjeller i en av verdens rikeste land og hvor viktig kjæledyr kan være for folk som sliter.

Les også: Anmeldelse «Gledelig jul»: Stjernelag redder filmjula

Virkelighetens James Bowen gjør forresten et lite gjestespill som bokhandler i starten av filmen. Selv Scrooge-surpomper burde bli litt rørt av den hjertevarme finalen, og det er vanskelig å forholde seg kynisk til en gladfilm som er så drevet av gode intensjoner. Alt dette ville ha vært mer oppløftende hvis ikke virkelighetens gatekatt Bob hadde blitt påkjørt og drept like etter innspillingen. Bilføreren stakk av og etterlot Bob død i veikanten, noe som føles veldig i tråd med hvordan år 2020 har vært sånn ellers. Filmen er dedikert til Bob, og vi får virkelig at det går bra med James Bowen etter dette – som nylig adopterte kattungene Bandit og Gizmo. Han jobber nå med en dokumentarserie om hjemløshet, og samlet inn over en million kroner til en statue av Bob, som skal avdukes i en bypark i London neste år.