Film

Filmanmeldelse: «Breaking Surface»: Spenningen ligger på overflaten

«Breaking Surface» er en helt kompetent overlevelsesthriller, men mangler det lille ekstra for å skille seg ut i mengden av liknende filmer.

Dagsavisen anmelder

3

DRAMA

«Breaking Surface»

Regi: Joachim Heden

Sv./No. 2020

Utgangspunktet for «Breaking Surface» minner mye om den britiske dykker-thrilleren «47 Meters Down» (2017), som også dreide seg om to søstre fanget på havbunnen. De måtte dessuten hanskes med glupske haier, mens de norsksvenske halvsøstrene i «Breaking Surface» har nok med nordnorsk vinterkulde, dykkersyke og ekstremt mye uflaks. Den engelske tittelen understreker at filmen sikter mot et internasjonalt nivå, men i den grad «Breaking Surface» fungerer så er det som en beskjeden, svensk mellombudsjettfilm. Her hjemme er det kanskje litt ekstra stas at store deler av handlingen utspiller seg ved Lofoten, selv om undervannsscenene egentlig ble spilt inn i en diger vanntank i Belgia.

Les også: Filmanmeldelse: «The Personal History of David Copperfield»: Støvfri Dickens

Proffdykkeren Tuva (Madeleine Martin) er den utadvendte tøffingen som jobber på sjøen, mens den mer alvorstyngede storesøsteren Ida (Moa Gammel) sliter med et ekteskap som er i ferd med å gå i oppløsning. Rundt juletider møtes halvsøstrene på Lofoten for å besøke den norske moren Anne (Trine Wiggen), en bitter flintstein som alltid har hatt en nærere forhold til Tuva.

Ida klandrer fortsatt seg selv for at Tuva nesten druknet under en svømmeulykke i barndommen, og traumene ble neppe mindre av at mamma Anne hylte «Det hadde vært din feil om Tuva døde!!».

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

###

Moa Gammel og Madeleine Martin. Foto: Fidalgo/Joachim Heden

Les også: Chadwick Bosemans død rører en hel verden: «En superhelt fra virkeligheten»

Alt i alt virker ikke Anne som en særlig kjempegod mor. Ida dro av gårde med sin svenske pappa etter skilsmissen, og det er ikke så vanskelig å klandre henne for det. Så det bobler mye familiedrama under overflaten, før søstrene begir seg ut i vannet. Mamma holder seg hjemme med influensa, mens Ida, Tuva og hunden Knut kjører til en veldig avsidesliggende innsjø for å ta en rask dykketur. Tuva tar rutinert alle de riktige sikkerhetstiltakene; med nødradio, ekstra tanker med pustegass, signalbøye og nødbluss. Ida er mer usikker og ser dykketuren som nok et bevis på avstanden mellom henne, søsteren og moren. Stemningen er allerede dårlig, men så sørget et steinras for at Tuva blir fanget under en diger stein – tretti meter nede på havbunnen, med begrenset pustegass. Tuva beholder profesjonelt roen, mens Ida friker ettertrykkelig ut. Panikken blir ikke mindre da hun bakser i land og oppdager at mobiltelefonene deres, bilnøklene og nødutstyret ble dekket av steinraset. Jekken som kan løfte steinen Tuva er fanget under ligger innelåst i bagasjerommet.

Det føles troverdig at Idas økende panikk dugger ned dømmekraften hennes, og sørger for at situasjonen blir enda verre. Søskensjalusi og dårlig samvittighet blir katalysatorer som forsikrer at Ida gjør alt i sin makt for å redde lillesøsteren sin.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Gode øyeblikk til tross, den svensknorske thrilleren «Breaking Surface» virker ikke tilstrekkelig gjennomarbeidet. Foto: Anna Patarakina

Foto: Fidalgo

Les også: Filmanmeldelse: «True History of the Kelly Gang»: Punkere med revolvere

Historien virker mer mekanisk enn den burde være, og ikke tilstrekkelig gjennomarbeidet. Fremfor å utnytte konseptet til å skape stadig økende klaustrofobi velger manusforfatter/regissør Joachim Heden å følge Idas stadig mer desperate kamp mot elementene på land, mens oppmerksomheten rettes bort fra lillesøsteren Tuva. Litt synd, siden Madeleine Martin leverer den sterkeste og mest sympatiske rolleprestasjonen her. «Breaking Surface» holder seg innenfor rammene av det plausible, selv om det strekker troverdigheten litt at Ida plutselig begir seg ut på en poengløs fottur for å finne hjelp. En scene som med hell kunne ha vært klippet bort, men siden spilletiden allerede er på minimale 80 minutter ville en tettere klipp ha forvandlet dette til en novellefilm. Så i tynneste laget.

Det er lett å sette pris på at Joachim Heden (som i 2014 sto bak den kritikerslaktede folkekomedien «10 000 timmar») prøver å lage en kommersiell, publikumsvennlig spenningsfilm på internasjonalt nivå, særlig i en tid da den svenske filmbransjen er i krisemodus. Det er like lett å se at utgangspunktet ikke blir maksimalt utnyttet i «Breaking Surface», men det er i alle fall et forholdvis friskt utgangspunkt.