4
Drama
«Blodsbånd»
Regi: Jeanette Nordahl
Danmark, 20202
«Blodsbånd» utforsker arv og miljø i kriminelle omgivelser, der varme klemmer og harde ørefiker kommer så tett at de er vanskelige å skille fra hverandre. Alt dette ville ha hatt enda større kraft hvis ikke «Blodsbånd» hadde såpass mange påfallende fellestrekk med den australske thrilleren «Animal Kingdom» fra 2010, som senere fostret en populær kabelserie som snart starter sin femte sesong.
Les også: Anmeldelse Høstutstillingen: «Flere av de godt etablerte kunstnerne viser nye takter»
Det litt vanskelig å tenke seg at Jeanette Nordahl (som skrev manuset sammen med Ingeborg Topsøe) aldri har sett «Animal Kingdom», som har akkurat samme utgangspunkt, tematikk og rollegalleri. «Blodsbånd» vrenger dynamikken litt ved å forandre hovedpersonen fra en syttenårig gutt til en syttenårig pike, og alt utspiller seg i en verden der alle farsfigurer er fraværende. Ida (Sanda Guldberg Kampp) hadde aldri en fightende sjanse, og (for å sitere Jim Thompson) startet spillet med en skjev biljardkø. Hun er datter av en narkoman mor, og nå har mamma kjørt seg i hjel i en bilulykke som etterlater Ida med en brukket arm. Hun er foreldreløs, traumatisert og helt alene i verden. Heldigvis ønskes hun velkommen med åpne armer av tante Bodil (Sidse Babett Knudsen), som bor i en romslig villa sammen med tre voksne sønner.
Les også: Dette er høstens norske kinofilmer
Det klart at Ida skal flytte inn i denne fynske utkantidyllen. De har mer enn nok plass, og tilsynelatende mye hjerterom. Siden alt skildres fra synsvinkelen til Ida vet vi aldri noe mer enn henne, men det er åpenbart at noe er litt skrudd i denne lykkelige familien. Materfamilias Bodil deler konstant ut kyss, kos og klemmer til familiemedlemmene, på en måte som dreier seg mer om dominans enn hengivenhet. Hun driver en lokal nattklubb, og låner ut penger til folk i nabolaget. Hvis betalingen uteblir sender hun sønnene Jonas (Joachim Fjelstrup), Mads (Besir Zeciri) og David (Elliott Crosset Hove) for å innkassere gjelden. Ikke på en vennlig måte. Ida er en keitete, introvert guttejente med armen i gips og sårskader i fjeset. En klar påminnelse om at traumene etter morens død så langt fra er helet.
Les også: Filmanmeldelse: «Kunstneren og tyven»: Filmer som dette gir meg troen tilbake på menneskeheten
Nevøene tar Ida under vingen og ut på fest, men selv på sitt mest joviale er det en truende undertone i oppførselen deres. De danser som om de slåss og drikker som om de vil glemme. Aggresjonene bobler konstant under overflaten. Her er en ting ingen jente har lyst til å høre en eldre nevø si mens de spiller dataspill alene i kjellerstuen: «Hei, kan du vise meg puppene dine? Du kan få se på pikken min, hvis du vil». Ellers takk. Ida får en snikende følelse av at dette er et sted hun ikke har lyst til å være, men har ikke noe annet sted å dra. Sosialarbeideren Omar (Omar Shargawi) skjønner ikke hvor han har plassert den sårbare tenåringsjenta før det er for sent. Snart tar de tre nevøene med seg Ida ut på jobb for å kreve inn penger, og en anspent situasjon ender i voldsom tragedie.
Les også: Sjønymfe på grunna
Ida trekker det korteste strået, og blir presset inn i et hjørne der hun må velge mellom sin egen sikkerhet eller sin nye familie. Bodil forlanger total lojalitet, og er villig til å gjøre absolutt alt for å beskytte sønnene sine. Hun er mektig spilt av Sidse Babett Knudsen, som vi de siste årene har sett i alt fra «Westworld» til «Askeladden – I Soria Moria slott». Knudsen har en så fruktbar internasjonal karriere at dette er hennes første danske film på seks år, og en skikkelig showboat-rolle. Jeg har selv kjent familier som dette fra min tid i utelivsbransjen; som i skjul tjener penger på kriminelle aktiviteter, er abnormt opptatte av respekt og fort tyr til vold. Jeanette Nordahl fanger opp dynamikken deres på en veldig troverdig måte, som får meg til å mistenke at hun også har kjent folk som dette.
Les også: Anmeldelse «Dianas bryllup»: Fornøyelig komedie med prinsesse Diana spøkende i bakgrunnen
«Blodsbånd» er ikke banebrytende original på noen måte, men historien blir gradvis mer uforutsigbar mens Nordahl retter oppmerksomheten i interessante retninger. Mot kvinnene som sirkler rundt i dette miljøet; mot naive Anna (Carla Philip Røder), som har gått hen og blitt gravid med David. Den dypt plagede mellomste sønnen, som døyver selvforakten og fortvilelsen med rus – nyansert og sympatisk spilt av «Broen»-kjenningen Elliott Crosset Hove. Det ligger hele tiden i kortene at «Blodsbånd» ikke sikter inn en lykkelig slutt, men måten Jeanette Nordahl drar historien inn i mørket føles forfriskende kompromissløst.