DRAMA
5
Vår venn Wes Anderson har i løpet av sju filmer skapt sin egen avsondrede fantasiverden, og ikke alle føler seg hjemme i den. Synd for dem. Jeg kan skjønne at noen føler at filmene hans er kalde, utstuderte og distanserte - men er slett ikke enig med dem. Wes er muligens en postironisk hipster i brun kordfløyelsjakke, som leker for seg selv i sine egne dukkehus. «Moonrise Kingdom» er minst like stilisert og møysommelig koreografert som noe Anderson har laget tidligere, men den har samtidig en varme som til tider kan ha vært fraværende i de andre filmene hans. En skikkelig sjarmerende kjærlighetshistorie, preget av nostalgi for en tid og et sted som aldri har eksistert noe annet sted enn i dagdrømmer og vage minner. Året er 1965, det er sensommer - og vi befinner oss i New England tre dager før en voldsom orkan bryter løs. Den foreldreløse tolvåringen Sam (Jared Gilman) har rømt fra Ivanhoe-leieren, til stor uro fra den velmenende speiderlederen Ward (Edward Norton).
De andre speiderne er langt mindre urolige, siden Sam er en upopulær raring ingen av dem savner. Han har rømt for å være sammen med sin store kjærlighet Suzy (Kara Hayward), en jevnaldrende sjelsfrende med raseriproblemer, portabel platespiller, kikkert og en gul koffert full av eventyrbøker. Suzy er sofistikert og belest, men like utilpass og ensom som Sam. I motsetning til Sam har hun foreldre som er forholdsvis urolige over datterens forsvinning: det ulykkelige ekteparet Walt (Bill Murray) og Laura Bishop (Frances McDormand). Sistnevnte har et lite sidesprang på gang med den melankolske politikapteinen Sharp (en utypisk sympatisk Bruce Willis), som prøver å spore opp rømlingene. Himmel og jord settes i bevegelse for å finne det unge kjæresteparet, som nyter friheten, eventyret og campinglivet på New Penzance-øya. Her kan de skape sitt eget lille paradis noen dager, før det klaustrofobiske voksenlivet innhenter dem igjen.
Tilda Swinton dukker opp som streng statsbyråkrat kun kjent som «Barnevernet», mens Jason Schwartzman er et høydepunkt som overkul speiderfetter med pilotsolbriller. Flere gamle kjenninger fra Wes Andersons repertoarkompani er med (dette er Bill Murrays sjette Wes Anderson-film på rad), men det er de unge skuespillerne som stikker av med hele filmen. Kara Hayward og Jared Gilman har en keitete energi som gir hele filmen spontanitet og liv. Dette er fortsatt en levende eventyrbok, men «Moonrise Kingdom» finner en perfekt balanse mellom det utstudert stilistiske og det varmt menneskelige. Det er ikke engang noen dårlige fedre her; så godt som alle disse karakterene har gode hjerter og de beste intensjoner. Den melankolske undertonen er fremdeles til stede, men dette er Andersons mest hjertevarme, livsglade og optimistiske film så langt. Trolig også hans mest publikumsvennlige og underholdende. Morsom, sær, skranglete og som vanlig noe helt for seg selv! Er du på bølgelengde vil du kose deg glugg i hjel, og er du ikke det har du mine dypeste sympatier.