4
DOKUMENTAR
«Brødre»
Regi: Aslaug Holm
Norge, 2015
Med kinodokumentaren «Brødre» har filmskaper Aslaug Holm skapt et svært personlig, direkte og unikt filmprosjekt med sine to egne barn foran kamera gjennom en tiårsperiode. Det er blitt et dokument over barndom og oppvekst, men den er også et tidsbilde der filmskaperens rolle som forelder danner et bakenforliggende skjema full av åpne linjer og rubrikker. I så henseende fyller Holm inn bare det høyst nødvendige, selv om filmens dramaturgiske spenningsmomenter unektelig ligger i prosjektets premisser: en mor som ser sine barn gjennom kameraet og barna som på gitte tidspunkt går lei av rollen som «objekter». Slå av kameraet, ber den ene av brødrene mot slutten av filmen, når nettopp det å finne en naturlig slutt er blitt filmskaperens hovedoppgave. Permanent, legger han til.
Nå tror vi ikke et sekund at den erfarne fotografen som filmet Knut Erik Jensens «Heftig og begeistret» og lagde Jens Stoltenberg-portrettet «Oljeberget», har tråkket over noen eller noens grenser i dette varme livsprosjektet. Holms fokus er bildene, de to guttene Lukas og Markus og kort og godt «meningen med livet». Hun deler også så rikt av sitt prosjekt at det blir et selvportrett utenom det vanlige. Holm kommer tett på barna, barnas fotballtrenerfar og ikke minst seg selv. For en tilskuer som slippes inn i en fremmeds familiesfære er det mye allmennyttig å hente i brødrenes livsfilosofiske hverdagsbetraktninger og de små øyeblikkene som på ulike vis fanger det eksistensielle Holm spør etter i sitt arbeid. Særlig er dette slående når guttene er unge. Første skoledag, de første fotballtreningene og andre avgjørende skritt mot å bli hele mennesker er godt observert, og får stå i herlig kontrast til scener som er filmet mange år senere. Og apropos det, så er det umulig ikke å tenke at hun må ha følt en viss ergrelse da Richard Linklater dukket opp med sitt «Boyhood»-prosjekt, som er eksakt samme idé, filmet over en 12-årsperiode. Forskjellen er at han har skuespillere foran kamera, mens Holm tar utgangspunkt i sin egen rolle som mor og sin egne barn. Det ligger en godt synlig disiplin og tilsvarende tålmodighet i «Brødre» som er imponerende, og som man skjønner konturene av i de få øyeblikkene hun retter kamera mot seg selv.
Repetisjoner av sentrale scener, en stupescene, en robåt på en solvarm dag, skaper fin flyt i en film som bærer preg av et sterk personlig engasjement, men dette utgjør også tveeggede sverd. I midtpartiet blir gjentakelsene for mange, og gullkorn fra små barn har sin begrensing. Til tider virker det som om Holm har vanskeligheter med å slippe taket i gitte epoker i guttenes liv og utviklingsfase. Disse sekvensene gjør «Brødre» altfor lang som helhet. Filmens siste del derimot, er et nydelig bilde av oppvekst, av tvilende håp, personlighetsutvikling og yr optimisme. Opptakene av Markus som gjør et lite opprør gjennom å endre stil er fantastiske, og en gjennomgående styrke ved filmen fortellermessig sett er nettopp guttenes tilstedeværelse og skiftende syn på seg selv og verden. Den andre styrken er Holms nydelige bilder, nærgående detaljer og naturstemninger, fragmentene av tidløshet og generasjonsblikk på eget oppvekststed Smøla og på Sagene i Oslo. Der fanger hun på samme vis stemninger, stedene, blikkene og øyeblikkene guttene vokser opp med. Aslaug Holms innfallsvinkel er at man må to generasjoner tilbake for å forstå hvem man er, og «Brødre» blir et bidrag som i sammenhengen går langt utenpå den familiehistrien filmen tar utgangspunkt i.
«Brødre» åpner Eurodok-festivalen på Cinemateket i kveld. På kino fra fredag.