ANIMASJON
Tanken bak «Even-tyrhuset» er god, men du vil ha lite utbytte av den hvis du er over fem.
«Eventyrhuset» er en håndtegnet hylles til lesekunsten og de gamle folkeeventyrene, som føles forfriskende «old school» i en tidsalder der denne typen eventyrbøker er i ferd med å dø ut. «Eventyrhuset» er så gammeldags at den ikke engang er i 3D!
Lille Daniel er på vei til familiens sommerhus sammen med mamma, pappa og den plagsomme storesøsteren Angelica. Hun gjør stadig narr av Daniel fordi han ikke har lært seg å lese ennå, noe som er litt lumpent siden han ser ut til å lide av dysleksi. Familien har arvet sommerhuset av bestemoren Ellinor, som levde til hun ble hundre år før hun sovnet fredelig inn i strandstolen sin. Ellinor pleide å lese eventyr for Daniel, alt fra «1001 natt» til hans store favoritt «Alice i eventyrland». Nå sliter Daniel med å skjønne bøkene på egen hånd; ordene stokkes om og bokstavene virrer rundt ham, så selv de enkleste setninger blir en skikkelig utfordring. Bestemoren har etterlatt barna to ting i testamentet sitt: storesøster Angelica får en mystisk tøydukke, mens Daniel får nøkkelen til Ellinors hemmelige rom; et enormt bibliotek fullt av magiske eventyrbøker. Synd ikke Daniel kan lese dem, da.
Etter at taket på sommerhuset blir ødelagt i en storm trenger foreldrene penger til reparasjonene. Daniel foreslår at de kan selge boksamlingen til en luguber antikvitetshandler, uten å ane at disse bøkene egentlig er verdifulle førsteutgaver som trolig kunne ha finansiert byggingen av et helt slott. Boksamlingen er dessuten tilholdsstedet for alle de litterære eventyrfigurene. Alice, Peter Pan, Snøhvit, Pinocchio, og en rekke andre generiske barnebokkarakterer som ikke lenger er rettighetsbeskyttet, kommer til live i bestemors hemmelige rom. Daniel er utvalgt som deres beskytter, alt han må gjøre er å lese opp en magisk trylleformel innen tolvslaget. Noe som er vanskelig for en liten pjokk som har problemer med å lese. Oppdraget blir heller ikke enklere av at en ond heks krymper Daniel ned til lilleputtstørrelse. Mytologien som bygges opp her er ikke særlig gjennomtenk, men jeg tviler på at de minste vil henge seg opp i logiske svakheter på samme måten som foreldrene.
Man kan mistenke at historien har ekstra betydning for regissøren Dominique Monfery, siden han i mange år jobbet som animatør for Disney-konsernet. Her satt han på samlebåndet og tegnet sekvenser til animerte eventyr som «Ringeren i Notre-Dame» og «Jungelboken 2». Det er imidlertid ikke mye Disney-kvalitet over «Eventyrhuset», som er preget av veldig ujevn animasjon. Bakgrunnen er detaljerte og miljøene fargesprakende, mens karakterdesignet er til tider overraskende primitivt. Sånn sett matcher den ujevne norske dubbingen materialet. Jeg er heller ikke helt overbevist om at dysleksi kan kureres ved at tilstrekkelig mange eventyrfigurer roper «kom igjen, da!», men moralen er sympatisk nok. Denne franskitalienske tegnefilmen skulle opprinnelig opp på kino for et par år siden før den plutselig ble tatt av plakaten, men det kan hende det var smart å vente til en regntung fellesferie.