Film

«Edie»: Aldri for sent

Et lavmælt drama om en 83-åring som griper dagen med hjelp av fjellklatring i Skottland.

Dagsavisen anmelder

3

DRAMA

«Edie»

Regi: Simon Hunter

Eng. 2017

Den britiske regissøren Simon Hunter kom selv opp med historien til «Edie», men ser ikke ut til å ha noen klare tanker om hva han skal gjøre med dette utgangspunktet - hinsides det mest åpenbare. Han tar konsekvent de tryggeste og enkleste valgene, lener seg tilbake på velbrukte klisjeer og har laget en temmelig overfladisk film. Men til gjengjeld har han klart å rekruttere Sheila Hancock til hovedrollen; en veteran med fortid fra The Royal Shakespeare Company, samt over hundre TV- og filmroller. I forbindelse med opptakene av «Edie» ble hun den eldste personen noensinne til å klatre opp Suliven-fjellet i Skottland, som har en høyde på 732 meter over havet. Sånt står det respekt av. Hun er Edith Moore, som tilhører den britiske krigsgenerasjonen der man gjorde sin plikt, bet tennene sammen og utsto alt. Hun har stelt og vasket den invalide ektemannen George, som ikke har sagt et kløyva ord de siste tretti årene. Og nå som George er død er Edith endelig fri.

Les også: «Ad Astra»: En melankolsk romodyssé

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Foto: AWE

En bitter krangel med datteren Nancy (Wendy Morgan) avdekker at George var en dominerende tyrann som diktere hele livet til Edie lenge før han ble rammet av hjerneslag. Hun var aldri komfortabel med morsrollen, elsket aldri ektemannen og spurte aldri hva hun selv ville før det var for sent. Nå som Edies liv nærmer seg sluttfasen føler datteren at hun bør dyttes inn på et fornemt pleiehjem, der beboerne blir behandlet som barn mens arvingene venter på at de dør. Isteden bestemmer Edie seg å carpe diem. Hun pakker trillekofferten og tursekken, tar med seg det hun har igjen av penger og begir seg ut på eventyr til den skotske høylandet. Mutters alene, og litt sjokkert over sin impulsive modighet. Første stopp er Inverness, der Edie blir veltet omkull av den unge butikkeieren Jonny (Kevin Guthrie), som senere tilbyr seg å guide Edie opp Suliven-fjellet for tre hundre pund dagen. En jobb han så åpenbart ikke er kvalifisert til, men Jonny trenger desperat pengene. Edie er en stram, sta dame med spisse pigger, skarpe kanter og liten tålmodighet, som åpenbart var en sofistikert lady i yngre dager. Jonny avviser henne først som en «grinete, gammel ku», men de blir gradvis gode venner – selv om hans ambisiøse, mobilavhengige kjæreste Fiona (Amy Manson) ikke helt skjønner hvorfor.

Les også: Haugerud viser med «Barn» at han er en av Norges mest spennende og særegne filmskapere

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Foto: AWE

For mange år siden mistet Edie kontakten med sin far, som foreslo at de skulle ta turen opp Suliven. Et eventyr ektemannen George umiddelbart stemte ned, bare noen dager før han ble rammet av blodpropp og tvang henne inn i en klaustrofobisk, utakknemlig rolle som pleiehjelp. Så denne ekspedisjonen er ikke bare hennes siste sjanse til å gripe dagen, men også å forsone seg med fortiden hun ble fratatt. Filmen vier mye tid til å bygge opp det sympatiske vennskapet mellom Jonny og Edie; bare for å deretter forlate alt det dramatiske potensialet til fordel for en mye mer klisjefull, forutsigbar avslutning. Dynamikken forandrer seg etter at Edie bestemmer seg for å dra til toppen av fjellet på egen hånd, mens filmen forvandler seg til pensjonistversjonen av Reese Witherspoon-dramaet «Wild» (2014) - og heldigvis ikke «Into the Wild» (2007). Noen og enhver av oss kan bli oppriktig inspirert av å se en 83-år gammel dame risikere liv og lårhals for å bestige fjell. Ikke minst fordi Shirley Hancock så åpenbart presser grensene for hva en skuespiller i åttiårene strengt tatt bør utsette seg for, mens hun utslitt kaver seg sakte oppover mot toppen til Suliven-fjellet med åpenbare smerter. Hancock gjør en skikkelig sterk skuespillerprestasjon her, selv om man skulle ønske at hun gjorde det i en mye sterkere film.