5
DRAMA
«Dronningen»
Regi: May el-Toukhy
Danmark, 2019
På overflaten er dette et erotisk drama om en middelaldrende kvinne som innelder et forhold til sin egen stesønn, men egentlig er det en rystende skildring av makt, misbruk, overgrep, kynisk manipulering og tragiske konsekvenser. En film om å gjøre noe utilgivelig, og prisen man må betale for å slippe unna med det. Dette med modne kvinner som innleder seksuelle forhold til yngre menn har vært en gjenganger gjennom hele filmhistorien, enten det er «Manndomsprøven» (1967), «Å leve, det er å elske» (1995) eller «The Reader» (2008). Vanligvis blir disse ubalanserte forholdende presentert som noe pirrende, sexy og spennende, mye fordi de er skildret fra en mannlig synsvinkel. «Dronningen» stripper bort alt sånt, og gir oss et kompleks, psykologisk portrett av en kvinne i rollen som overgriper. Anne (Trine Dyrholm) er en godt voksen kvinne i «sin beste alder», som lever et privilegert glansbildeliv i middelklassens høysete sfære, tilsynelatende lykkelig gift med den svenske overlegen Peter (Magnus Krepper). De har to veloppdragne tvilling-døtre som skyfles til og fra rideskolen, og bor i et arkitekttegnet hus fullt av smakfulle designmøbler. Store glassvegger gir utsikt til Nordsjællands ville natur, med svære trær som vrenger seg i synsfeltet utenfor stuevinduet i andre etasje - og antyder noe som er ute av kontroll. Noe truende. Anne har kjempet for å komme seg hit; fra en vond oppvekst i fattigdom. En idealistisk ildsjel med eget advokatkontor, som spesialiser seg på å representere unge ofre for seksuelle overgrep. Den samme typen overgrep hun selv er i ferd med å begå.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Glansbildetilværelsen begynner å rakne så fort syttenåringen Gustav (Gustav Lindh) flytter inn hos dem. Problembarnet pappa Peter forlot da han skilte seg fra sin forrige kone, og startet sitt nye liv med Anne. Han er umoden, trassig og i konstant krangel med faren, men danner et nært bånd til halvsøstrene og finner gradvis en trygghet i den nye familien. En trygghet som er bygget på tynn is. Anne er først kjølig og avmålt, men begynner å oppføre seg upassende temmelig fort. Den tenårige kjekkasen vekker noe i Anne som har ligget i dvale lenge; et uartikulert begjær etter sin egen ungdom, eller kanskje en eksistensiell uvilje til å innse at hun selv nærmer seg femti. Muligens en desperasjon etter å knuse buret hun har bygget til seg selv. Og så en natt sniker hun seg inn på rommet til den tenårige stesønnen. Det blir starten på et destruktivt seksuelt forhold som splintrer hele familien i tusen biter. Men ikke på de måtene vi forventer; «Dronningen» er mer opptatt av psykologisk autentisitet enn å oppfylle forventninger – og kødder ondskapsfullt med sympatien vår.
Les også: «Hjelperytteren»: Klatretrøya glipper på oppløpet (Dagsavisen+)
Hvis «Dronningen» hadde dreid seg om en mann som innleder et seksuelt forhold til en tenårig stedatter ville vi umiddelbart sett på ham som et monster. Men fordi hun er en kvinne, og takket være Trine Dyrholm fantastiske skuespillerprestasjon, er vi på Annes side mye lengre enn vi burde være. Hun er en komplisert skikkelse full av selvmotsigelser; som på et tidspunkt antyder at hun selv ble misbrukt i oppveksten, og muligens bare fortsetter en ond sirkel. Vi ser antydninger av anger, skamfølelse, selvforakt og redsel i øyene hennes etter at hun ligger med stesønnen; men også fryden av å smake forbuden frukt. Dette er ingen forelskelse, eller en umulig kjærlighet. Knapt seksuelt begjær. Anne misbruker makten hun har over stesønnen på en nærmest sosiopatisk måte; og gjør det klart at hun er den eneste av dem med makt. Vi aner fort at Anne er vant til å kontrollere omgivelsene sine med hjelp av ren viljestyrke; hun er manipulativ og kjent blant sine nærmeste for å aldri innrømme sine feil. Går til angrep når hun føler seg truet, og har dårlig impulskontroll.
«Dronningen» nekter å levere enkle løsninger – og går rystende langt i sin skildring av akkurat hva Anne er villig til å gjøre for å beholde det hun har. For å gjøre alt enda mer ubehagelig følger hun mønsteret til den typen overgripere hun har viet livet til å konfrontere i retten, og benytter triksene hun har lært av dem til å holde stesønnen under tommelen. Jeg vet ikke om jeg helt kjøper hvor fort syttenåringen Gustav forvandler seg fra en selvsikker kjekkas til siklende vrak, og de stadige referansen til «Alice i Eventyrland» er litt overtydelige – men det forminsker ikke kraften i denne mørke reisen. «Dronningen» er kanskje et melodrama, men i så tilfelle et melodrama drevet av fryktløs regi, usedvanlig sterke skuespillerprestasjoner, psykologisk innsikt og en ubarmhjertig vilje til å påføre publikum dypt ubehag.
Les også: Filmhøsten: Norske storfilmer i kø (Dagavisen+)