Disse skrekkperlene bør du ikke gå glipp av

Les også anmeldelsen av Hereditary: «Hereditary»: Demoner i dukkehjemmet

«The Shining» (1980)

Regi: Stanley Kubrick

Jack Nicholson er mesterlig, og Shelley Duvall ble ikonisk. Kubricks langsomt lammende skrekkvelde av et forlatt vinterhotell kunne utradert hele høyfjellshotellbransjen alene. Filmen om hvordan forfatteren Jack Torrence flytter inn som oppasser i et vinterforlatt hotell langt uti ødemarken er blitt en merkestein i filmhistorien generelt og skrekksjangeren spesielt, et psykologisk mesterverk av en film som også fungerer utmerket som en ren skrekkfilm om man velger å se den på det viset.

En hotellkorridor ble aldri det samme igjen etter at den ble hjemsøkt av to tvillinger som kommer godt innunder huden på en formidabel Jack Nicholson i hovedrollen.

«Psycho» (1960)

Regi: Alfred Hitchcock

Alfred Hitchcock lagde en rekke spenningsfilmer som absolutt har tålt tidens tann, blant dem «Fuglene» og «Marnie», men skal man trekke fram en skrekkperle fra mannen som skremte flere kinogenerasjoner må det bli «Psycho».

Filmens sagnomsuste dusjscene der Janet Leigh i rollen som Marion Crane satte standarden for en hel sjanger, og filmens Norman Bates (Anthony Perkins), mildt sagt under påvirkning av sin egen mor, har hjemsøkt mangt et sinn siden filmen og dens mange oppfølgere ble laget. Originalen er fortsatt den beste.

«Rosemary’s Baby» (1968)

Regi: Roman Polanski

Mye kan sies om Roman Polanski, og slett ikke alt er så positivt som utfallet av denne filmen, en mesterlig markkryper av en skrekkfilm om et par som venter sitt første barn.

Mia Farrow og John Cassavetes spiller paret som snart får mer oppmerksomhet enn de ønsker av et eldre ektepar som viser seg å være involvert i satanistiske ritualer. De viser svært stor interesse for det ennå ufødte barnet, og årsaken skal tidsnok komme for dagen … Polanskis håndverksmessige mesterverk er basert på Ira Levins thriller og står igjen som en klassiker i sin sjanger.

Les også: Hysj, hysj, stille som mus!

«Ringu»/«The Ring» (1998)

Regi: Hideo Nakata

Få er så effektive innen spøkelsessjangeren som asiatiske filmskapere. Vi nevner i fleng «A Tale Of Two Sisters», «Dark Water», Ju-On: The Grudge» og «Shutter».

Japanske «Ringu», som fikk en god amerikansk tvillingversjon i Gore Verbinskis «The Ring», satte ny standard for hvor skremmende det kan være med tenåringsjenter med langt mørkt hår foran øynene, i den grad det er snakk om øyne ...

Les også: Skaper kjøttlysten filmrevolusjon

Foto: Filmweb

«La den rette komme inn» (2008)

Regi: Tomas Alfredson»

Regissøren av den skuffende svake «Snømannen» har hatt flere fulltreffere, blant annet denne, om en vampyr i det grisgrendte svenske skogslandskapet basert på John Ajvide Lindqvists fortelling. En original, sørgelig og svært skremmende fortelling, men også en nyskapning innen sjangeren psykologisk grøsser som er langt sårere og eksistensiell enn den gjennomsnittlige horrorhistorien vi er vant til å se filmatisert.

Les også: Disse filmene fra Cannes kan du glede deg til

Foto: Another World Entertainment

«It Follows» (2014)

Regi: David Robert Mitchell

Horrorsjangeren er inne i en bølge av nyskapning og nyvunnet kvalitetsjag, noe anbefalelsesverdige filmer som «Get Out», «The Babadook» og «Raw» viser.

«It Follows» er et mesterverk fra nyere tid, en original horrorfilm om en ung kvinne som blir smittet av et seksuelt overførbart mareritt, en ondskap som bare hun kan se og som ikke vil forsvinne med mindre smitten overføres til andre. Et intelligent skrekkscenario som unngår gårsdagens klisjeer.

Les anmeldelsen av It Follows: Penetrasjonsangst

«The Babadook» 2014

Regi: Jennifer Kent

Om det er en filmsjanger som utmerker seg med usedvanlige og sterke debutfilmer, er det horrorsjangeren. Jennifer Kents «Babadook» er et utmerket og gåsehudframkallende eksempel på det, en film som overrumpler med fortellerstil, fantasi og svimeslående skrekk. Om en mor som mister mannen på vei til sykehuset for å føde sønnen Sam, og som drevet av traumer og sorg ikke klarer å gi barnet den oppmerksomheten han skal ha.

Les anmeldelsen av Babadook: Skremmende bra

Resultatet er en engstelig og mildt sagt krevende sønn, som ikke blir mindre krevende av at han påstår det bor monstre i skapet på rommet der han sover. Da er det kanskje ikke helt passende at Sam gjerne vil at moren skal lese høyt fra en bok om nettopp et monster, en Mister Babadook som selvsagt viser seg å være noe langt mer enn en figur i en bok. Hvorvidt han virkelig finnes eller bare eksisterer i guttens fantasi, kan du jo grunne over på egen hånd …

«Nosferatu» (1922)

Regi: F. W. Murnau

Klarer ikke å la være å anbefale denne, som er blitt kalt verdens beste skrekkfilm. Her er Bram Stokers Dracula-myte utgangspunktet for tyske F. W. Murnaus ekspresjonistiske stumfilmmareritt i svart-hvitt, og sjelden har vel et skuespillernavn som Max Schreck passet bedre enn til hovedrollen som den onde greven i denne filmen.

Har inspirert utallige Draculafilmer. Werner Herzog gjorde sin versjon av i 1979, da med Klaus Kinski. Anbefales den også.

Les også: Hysj, hysj, stille som mus!

Foto: Filmweb

«Get Out» 2017

Regi: Jordan Peele

«Get Out» er en skrekkfilm for vår egen tid, en sjangerfilm med en dypere mening som makter å si noe om Trumps USA, om raserelasjonene som har satt amerikanske byer i brann og om småligheten og fremmedfrykten som rir den amerikanske småbymentaliteten.

Om den unge fotografen Chris som skal møte kjærestens foreldre for første gang, noe de begge tror skal gå bra selv de ikke har fortalt de kommende svigerforeldrene at svigersønnen er svart. Han ønskes varmt velkommen, men noe skurrer under overflaten, noe som skal vise seg å være langt farligere enn de gjengse fordommene Chris er vant til i møte med den kritthvite middelklassen.

Les anmeldelsen av Get Out: Nyskapende sjangerfilm