Film

DiCaprio bedre enn noensinne

En fantastisk underholdende film, om helt avskyelige mennesker!

Dagsavisen anmelder

KRIMDRAMA
«The Wolf of Wall Street»
USA - 2013
Regi: Martin Scorsese
USA, 2013

Nå begynner vi endelig å komme til den delen av det nye året da de virkelig bra filmene slippes, og det skal godt gjøres å toppe Martin Scorsese i storform. «The Wolf of Wall Street» er mesterregissørens lengste film noensinne, men dette er de kjappeste tre timene du noensinne vil oppleve på kino. En hemningsløst underholdende elitefilm, basert på selvbiografien til finansakrobaten Jordan Belfort (Leonardo DiCaprio). Da vi først møter denne hedonistiske hvitsnippforbryteren er han travelt opptatt med å blåse kokain inn i endetarmen til en gatepike, noe som er langt fra det mest grisete Belfort gjør i løpet av de neste tre timene. Filmen følger hans første jobb som respektabel aksjemegler på Wall Street, som en uskyldig jypling like før «svart mandag»-krakket i 1987 - og videre til hans suksess som selger av verdiløse øreaksjer til lettlurte ofre. På slutten av åttitallet oppretter Belfort meglerfirmaet Stratton Oakmont, som fortsetter denne svindelen i enorm skala. Firmaet huser i sin høytid over tusen meglere, som gjør det til en sport å stjele sparepengene fra stakkarer som ikke vet bedre. Scorsese er ikke særlig opptatt av de praktiske detaljene rundt denne storstilte svindelen, men er fascinert av hva denne overfloden av penger gjør med en arbeiderklassefyr som Jordan Belfort.

Svaret er: Han lever ut den amerikanske drømmen til sin ytterste hedonistiske konsekvens, på et nivå som ville ha imponert keiser Caligula. Belfort beskriver selv Stratton Oakmont som «en grådighetsfest drevet av kokain, testosteron og kroppsvæsker». Miljøet Belfort skaper rundt seg selv er drevet av «frat boy»-energi på sitt mest dyriske, der de ansatte får utfolde sine verste impulser i fri dressur. Han er den karismatiske frelseren som prediker griskhetens evangelium, og belønner sine disipler med penger, sex og rus. En vanlig dag på kontoret kan for eksempel inkludere dvergkasting, et nakent skolekorps og en apekatt på rulleskøyter, før kvelden kanskje rundes av med en orgie. Det er mulig at Martin Scorsese har tatt seg noen kreative friheter i sin skildring av denne galskapen, men som vanlig er de mest utrolige elementene tatt rett fra virkeligheten. Deriblant et hysterisk øyeblikk der Jordan Belfort blir lammet etter en overdose med pilledopet Quaaludes, og gjør et heltemodig forsøk på å krype til bilen sin. Sammenligningene med «Goodfellas» er åpenbare; dette er nok en sann historie om en totalt amoralsk forbryter som gjør seg søkkrik på andres lidelser, mister kontrollen med dop og deretter tyster på sine nærmeste for å redde sitt eget skinn. Man kan også argumentere at folkene vi møter i «The Wolf of Wall Street» er verre enn noen av gangsterne i «Goodfellas».

Greit nok, Jordan Belfort dreper ingen personlig, men ruinerer bekymringsløst livene til mange tusen mennesker. Han er en parasitt som gjør seg søkkrik uten å bidra med noen verdens ting, og er sånn sett ikke så langt unna sine mer respektable kollegaer på Wall Street. Et perfekt symbol for griskhetskulturen som nesten gruset den amerikanske økonomien. Scorsese har null sympati for Jordan Belfort, og det han representer - men ved å skildre en totalt amoralsk verden uten moralske føringer klarer han å vrenge overraskende mye svart humor ut av Belforts livshistorie. Dette er uten sidestykke den morsomste filmen Scorsese noensinne har regissert, som fikk meg til å le høyere og hardere enn noen komedie jeg har sett på lenge. «The Wolf of Wall Street» nyter også godt av et veldig fargerikt rollegalleri, som inkluderer Matthew McConaughey i et gjestespill som Belfort eksentriske mentor Mark Hannah, samt Jonah Hill som hans sleske forretningspartner Donnie Azoff. Australske Margot Robbie imponerer også veldig som Belforts trofékone Naomi, «hertuginnen av Bay Ridge». Mye av dialogen er åpenbart improvisert, og det er scener her som går noen skritt lengre enn vi er vant med i amerikansk film. På veien slår «The Wolf of Wall Street» også verdensrekorden i voksenord, og er den spillefilmen med hyppigst bruk av ordet «fuck» noensinne laget. Vi gratulerer!

Leonardo DiCaprio er ofte mer overbevisende som filmstjerne enn som karakterskuespiller, men det er lett å se hvorfor hans samarbeid med Scorsese har vart i fem filmer. Scorsese presser fram det aller beste i ham, og jeg kan med hånden på hjertet si at DiCaprio aldri, noensinne har vært bedre enn han er i «The Wolf of Wall Street». Hvis det ikke var for Chiwetel Ejiofor i «12 Years a Slave» ville DiCaprio vært en selvskreven Oscar-vinner for beste mannlige hovedrolle. «The Wolf of Wall Street» har fått sammenlagt fem Oscar-nominasjoner, for beste regi, beste film, manus, samt beste mannlige birolle til Jonah Hill. Det gjenstår å se om «The Wolf of Wall Street» er for ramsalt til å slå an hos Oscar-akademiet. Det skal uansett bli spennende å se hvilke klipp de velger å vise på storskjermen under presentasjonen av de nominerte. Hvis DiCaprio mot formodning får en statuett, håper jeg inderlig at de viser klippet der Jordan Belfort får et lys stappet opp i baken av en dominatrix og hyler som en jentunge.

Ikke noe etablert studio i USA våget å satse penger på en film som dette, så «The Wolf of Wall Street» måtte finansieres av det uavhengige selskapet Red Granite Pictures. Filmen er så vågal at Martin Scorsese var nødt til å klippe den ned litt for å få den gjennom sensuren i USA, men man sitter allikevel igjen med følelsen av at Scorsese har fått muligheten til å lage akkurat den filmen han ville lage uten kompromisser. En ting som ikke nevnes i «The Wolf of Wall Street» er at Jordan Belfort bygget opp hele karrieren etter sitt store forbilde Gordon Gekko, fra favorittfilmen «Wall Street». En utsøkt ironi i seg selv. Etter å ha sonet to år i et luksusfengsel har Jordan satset på en lukrativ karriere som motivasjonstaler. Så ingen tvil om at forbrytelser lønner seg, hvis du har hvit snipp og er totalt samvittighetsløs. Hvorvidt du velger å se «The Wolf of Wall Street» som en satirisk skrekkhistorie om finanssektoren i USA eller en hedonistisk slapstickkomedie, er dette uansett en helt fabelaktig film. Mesterlig iscenesatt og klippet, perfekt spilt og entusiastisk regissert av en av vår tids største filmskapere. At «The Wolf of Wall Street» dessuten er skamløst morsom blir bare en ekstra bonus.