Film

Dette var årets beste filmer i 2015

Julepremierene står igjen, men her er Dagsavisens filmanmelderes favoritter fra året som snart har gått.

Bilde 1 av 5

Espen Svenningsen Rambøls favoritter:

«Mad Max: Fury Road»

En eksplosiv berg-og-dalbane-tur som er hundre prosent fremdrift, hundre prosent visuell historiefortelling og rundt to hundre prosent ren, rastløs energi. George Miller har laget en makeløs actionfilm som er totalt ut av kontroll, totalt på sine egne premisser. Et overveldende angrep på sansene, og et mesterlig adrenalinkick. Blir lenge til vi får se noe sånt som dette igjen!

ANMELDELSE: Postapokalyptisk triumf

«The Babadook»

Dette er den første filmen jeg har sett på noen år som provoserte fram hamrende hjerte og genuine gåsehud, og jeg har sannelig sett mye rart. Et dypt urovekkende mareritt som går hinsides skrekksjangerens pose med triks, og slenger oss ned i underbevissthetens mørkeste avkroker med bare en liten lommelykt som våpen mot de metaforiske monstrene.

ANMELDELSE: Skremmende bra

«Sicario»

Denis Villeneuve er litt av en mester når det gjelder å kombinere kommersiell tyngde med kunstnerisk kredibilitet. «Sicario» er hans sterkeste og mest kommersielle film hittil; en hemmelighetsfull «war on drugs»-thriller preget av kjølig intensitet, kompromissløs integritet og skarp intelligens. Skal sannelig bli spennende å se hva Villeneuve gjør ut av sin kommende «Blade Runner»-film.

ANMELDELSE: Geriljakrigen mot narkotika

«Inside-Out»

Akkurat da vi begynte å miste troen vender Pixar tilbake med en av sine mest fantasifulle, ambisiøse og psykologisk komplekse dataanimasjoner. Ingen bombe at «Innsiden ut» er visuelt utsøkt og full av vittige detaljer, men ingen av oss kunne ha vært forberedt på akkurat hvor ektefølt og oppriktig rørende filmer er.

ANMELDELSE: Pixar på sitt aller beste!

«Whiplash»

Genier skapes ikke med ros, men med ren psykisk terror. Et karakterdrevet jazztromming-thriller som er klippestødig regissert, perfekt spilt, utsøkt underholdende og ulidelig intens. «Whiplash» bygger seg opp til en finale som både føles som en oppløftende serier og et knusende nederlag. Filmen er uansett en uforbeholden triumf.

ANMELDELSE: I slaget!

«Ex-Machina»

En film om kunstig intelligens, laget med ekte intelligens av kultforfatteren Alex Garland. Et psykologisk sci-fi-drama for voksne, der ingenting er helt som det gir inntrykk av – men alt er totalt engasjerende, og iscenesatt med en kjølig eleganse som tåler sammenligning med David Fincher og Christopher Nolan.

ANMELDELSE: Soul Machine

«A Girl Walks Home Alone at Night»

Hurra hijab! Tidens første iranske vampyr-western tar igjen hva den mangler i kulturelt særpreg med mye popkulturelt særpreg. En stemningsfull svart-hvitt-fabel som utspiller seg i Bad City, bare en rask kjøretur unna Jim Jarmusch Town, Sergio Leone Valley og David Lynchland. Mer stil enn substans, men det spiller ingen rolle så lenge stilen er så særegen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Nightcrawler»

En nattsvart neo-noir, en syrlig mediesatire og et portrett av en skrekkelig forskrudd sosiopat. «Nightcrawler» er dessuten noe som i stadig større grad har blitt en sjeldenhet i den amerikanske filmindustrien: en totalt kompromissløs film laget med total kreativ frihet. Til tider skikkelig morsom, ofte oppriktig ubehagelig og imponerende stilsikker.

ANMELDELSE: En gravrøver

«It Follows»

Dette var et bra år for særegne indie-grøssere. «If Follows» gir oss et seksuelt overførbart mareritt som plugger seg inn i noe dypt urovekkende – drevet av den samme typen surrealistiske drømmelogikk-frysninger som David Lynch gjorde til et varemerke, uten å snu ryggen til sine skrekkforbilder fra åttitallet. Det er scener her som har dukket opp i marerittene mine.

ANMELDELSE: Penetrasjonsangst

«Wild Tales»

Hvis hevn er en rett som best serveres kald, da er denne argentinske antologifilmen et femretters festmåltid med ekstra dessert. Seks gullkorn om folk som mister kontrollen, preget av lystig nihilisme, nattsvarte morsomheter og oppfinnsomme voldsomheter som er en ung Tarantino verdig. En sann fornøyelse fra begynnelse til slutt!

ANMELDELSE: Hevn på argentinsk!

Nådde nesten opp: «The Martian», «Inherent Vice», «Crimson Peak», «Birdman».

Mode Steinkjers favoritter:

«Taxi Teheran»

«Taxi Teheran» viser en av iranske myndigheter kneblet regissørs jernvilje, forvaltet med lun, spisset humor og en humanistisk nerve som understreker viktigheten av frihet, nysgjerrighet og åpenhet. En briljant film med bred appell, et fascinerende portrett av ikke bare filmskaperen, men også det moderne Teheran. Gjennom ren og skjær trass og oppfinnsomhet leker han seg på vittig vis med omgivelsene filmen ble laget i.

ANMELDELSE: Taxitur uten løyve

«Amy»

Et av tidenes sterkeste musikerportretter. Asif Kapadias dokumentarfilm «Amy» gir et skremmende bilde av hvordan en sunn, vakker og original artist mister seg selv i berømmelsen og medienes blitslys. En usigelig trist film om en usedvanlig skarp, vittig, frekk og talentfull artist, som allerede i sine første rebelske tenåringsår ser kameraet i hvitøyet. Men sangene hun senere skal skrive er scener fra et virkelig liv, preget av bulimi, depresjon og nordlondonsk fandenivoldskhet – samt en guddommelig stemme.

ANMELDELSE: Far gone girl

«45 Years»

Charlotte Rampling og Tom Cortenay delte skuespillerprisene på Berlin-festivalen for framstillingen av et ektepar som like før feiringen av sin 45. bryllupsdag innhentes av fortida. Et forrykende skuespill i et sterkt regissert drama (Andrew Haigh) som stiller spørsmål rundt hvor godt mennesker i de nærmeste relasjonene egentlig kjenner hverandre. Norsk kinopremiere 1. juledag.

«Bridge Of Spies»

Steven Spielberg lager thrillere slik gentlemen en gang laget dem, men med et moderne touch som gir denne historien om spionasje i den kalde krigens innfrysningsdager et episk, likevel personlig preg. Tom Hanks og Spielberg trås sjelden feil sammen, og selv i en film der kortene er utdelt på forhånd skaper de spenning til siste istapp er tint.

LES OGSÅ: Varm thriller om kald krig

«Ex-Machina»

Norsk bildeskjønn natur imponerer i kontrast til det teknisk kjølige indre landskapet i en historie som understrekes av Alicia Vikanders kunstige rollefigur. Et originalt, underholdende, stemningsskiftende psykologisk drama fra Alex Garlands hånd, som mer enn antyder urovekkende linjer inn mot en nær futuristisk framtid der spørsmålene rundt kunstig liv fortsatt ikke er besvart.

ANMELDELSE: Soul Machine

«Innsiden ut»

Og der kom Pixar tilbake med en film som oppveier alle selskapets feilskjær de siste årene, men også en av dets beste filmer noensinne, en historie om en 11-årig jente i en brytningstid mellom barn og ungdom, om endringer og psykisk slit og savn. Folkene bak «Opp» forteller denne historien på en måte som gleder, varmer og imponerer i sin oppfinnsomhet og smarte framstillinger av et i utgangspunktet tungt tema.

ANMELDELSE: Pixar på sitt aller beste!

«Star Wars: The Force Awakens»

Blant mange filmserier som i det siste har gjort imponerende comeback (for eksempel «Mad Max: Fury Road»), framstår J.J Abrams innovative men samtidig konsepttro fortsettelse på Star Wars-sagaen som det beste frampeket. En imponerende og forrykende sammenbinding av historiens fortid og framtid, skapt av en regissør med åpenbar klokkertro på både fansens forlangende og filmmediets universelle kraft.

ANMELDELSE: Kraftfullt comeback

«En natt i Berlin»

Filmen med den tyske tittelen «Victoria» forener spenningsmettet og sjangeroverskridende drama med tematisk dybde og teknisk briljans. Regissøren Sebastian Schippers skittenrealistiske og sjarmfulle «En natt i Berlin» finner teknisk briljans i norske Sturla Brandth Grøvlens 140 minutter lange filmopptak gjennom den tyske hovedstadens nattlige gater – uten ett eneste klipp – hvor energien i prosjektet veier opp for svakheter.

ANMELDELSE: Fascinerende våkenatt

«Stammen»

En annerledes film om døve ungdommer som vokser opp i en på alle måter iskald institusjon i Ukraina hvor de utvikler sine egne samfunnsstrukturer – voldelige, utnyttende, kyniske og brutaliserende inntil det frastøtende. Og i dette miljøet, som kan tolkes som en metafor på et samfunn på vei inn i undergangen, oppstår en skjør kjærlighetshistorie som i filmens rå realisme har karrige vekstvilkår.

ANMELDELSE: Ondskap i stillhet

«Vivianes kamp»

Film om kvinneundertrykkelse og skilsmisser som har skapt debatt langt inn i det ortodokse Israels rettssaler og religiøse miljøer. Det israelske søskenparet Ronit og Shlomi Elkabetz har med «GETT: The Trial Of Viviane Amsalem» fullført en rystende trilogi om kvinners situasjon i Israel. En viktig og svært severdig debattfilm om hvordan kvinner som søker skilsmisse må gå gjennom rabbinernes religiøse domstoler, som gir mannen all makt.

ANMELDELSE: Klaustrofobisk frihetskamp

Nådde nesten opp: «Timbuktu», «Birdman», «Louder Than Bombs», «Sicario», «The Look Of Silence».

Mer fra Dagsavisen