5
DRAMA
«Den skyldige»
Regi: Gustav Möller
Da. 2018
Opplegget er egentlig ikke særlig originalt: en lavbudsjett-thriller der alt utspiller seg fra synsvinkelen til en person, som befinner seg i et avlukket område under hele spilletiden. Vi har sett dette konseptet i alt fra «Phone Booth» (2002) til «Buried» (2010), for å nevne noen. Men den svenske regidebutanten Gustav Möller benytter dette minimalistiske utgangspunktet for å demonstrere at han er en førsteklasses håndverker, som er i stand til å skape nervepirrende spenning med veldig begrensede midler.
«Den skyldige» har dessuten en sterk hovedrolleinnehaver i svenskfødte Jakob Cedergren, som holder interessen vår hele veien. Han er politimannen Asger Holm, som er delegert til vakttjeneste på Københavnpolitiets alarmsentral. Noe skjedde på jobben som har tvunget Asger bak skrivebordet. Her må han motvillig svare på samtaler til nødnummeret 112; fra rusmisbrukere som har panikkanfall, brisne damer som har skrubbet kneet på sykkeltur og horekunder som har blir ranet av prostituerte. Asger behandler kollegaene på alarmsentralen med den samme overbærende maktarrogansen han fremviser på telefonen, og legger på ingen måte skjul på at han føler at jobben er langt under hans verdighet.
Asger anser seg åpenbart som den typen politimann vi kjenner fra utallige actionfilmer; som følger sine egne spilleregler. I egne øyne: en helt. I øynene til flere kollegaer: den typen løs kanon som gir politifolk et dårlig rykte. Mens så får Asger plutselig en snodig nødsamtale fra en engstelig kvinne som gråtkvalt kaller ham «skatt», og snakker til ham som om hun er moren hans. Det tar ikke mange sekundene før Asgeir skjønner at denne kvinnen later som om hun har ringt datteren sin, og befinner seg i en bil sammen med en mann hun er livredd. Ved å stille «ja»- og «nei»-spørsmål klarer Asgeir å finne ut at hun er Iben (Jessica Dinnage), som er fanget i en hvit varebil på motorveien i retning mot Nordskjælland. Asger frykter at Iben er i livsfare, og får bekreftet sine verste mistanker mens han multitasker med GPS-sporing, parallelle telefonsamtaler og får etterforskningshjelp fra kollegaer. Dette er kvelden før Asger skal vitne i en rettsak vi gradvis finner ut mer om, noe som påvirker dømmekraften hans. Han er en dyktig politietterforsker, men misbedømmer situasjoner, lar følelsene ta overhånd og tar noen impulsive avgjørelser som kan få tragiske følger.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
Dette minner innledningsvis mye om en dansk-svensk blanding av Tom Hardy-dramaet «Locke» og Halle Berry-thrilleren «The Call». Historien tar noen uventede vendinger som i alle fall overrasket meg, men Gustav Möller holder seg hele veien innenfor hva som plausibelt kunne ha skjedd i en sånn situasjon, og utfordrer ikke troverdigheten mer enn han må. Han har konstruert et tett, effektivt manus (sammen med Emil Nygård Albertsen), der mesteparten formidles med lydbildet. Knitring i politiradioer, vindusviskere i regn, motordur og samtaler i bakgrunnen tegner bildene vi ser på netthinnen, så effektivt at det er lett å forestille seg at «Den skyldige» kunne ha fungert helt utmerket som et hørespill på radio. Men dette fungerer dessuten helt glimrende som en spenningsfilm. Bortsett fra de anonyme kollegaene på alarmsentralen spilles alle biroller av stemmer på telefonen, og særlig Jessica Dinnage utmerker seg med en sårbar, sympatisk prestasjon som kidnappingsofferet Iben. Mye av historien fortelles dessuten i ansiktet på Jakob Cedergren, som gir en nyansert skildring av en lettere usympatisk politimann som kjemper for sin egen sjel. Selv om «Den skyldige» ikke gjør noe banebrytende nytt med dette velbrukte spareblusskonseptet, er utførelsen helt førsteklasses.