5
Drama
«Den siste gentleman»
Regi: David Lowery
USA, 2018
Forrest Tucker var litt av en skrue. Han startet karrieren som yrkeskriminell i en alder av 15 år, og døde bak murene i en alder av 83 år. Han rømte fra fengselet 18 ganger (inklusive Alcatraz og San Quentin), ranet hundrevis av banker over hele USA, og gjorde det helt uten å ty til vold. Forrest var høflig, velkledd, vennlig og oppførte seg alltid som en gentleman. Selv bankfunksjonærene han ranet ble sjarmert. Forrest Tucker var den typen banditt som er en sentral del av den amerikanske mytologien, og en erketype Hollywood elsker. Det føles derfor passende at «Den siste gentleman» er mer opptatt av å opprettholde myten enn å rive den ned, og selv om filmen stort sett holder seg til fakta er ikke dette en helt sann historie. Mer en oppsummering og feiring av karrieren til en av Hollywoods siste gjenlevende old school-filmstjerner: Robert Redford. Det er egentlig snodig at en skuespiller som utstråler anstendighet og integritet har spilt denne typen kriminelle rabagaster gjennom mer enn 50 år.
Les også: «Vox Lux»: Natalie Portman leverer en av sine aller verste prestasjoner (+)
Redford gjorde seg kjent ved å bryte seg ut av fengselet i «The Chase» (1966), fikk sitt store gjennombrudd som revolvermann i «Butch Cassidy and the Sundance Kid» (1969), iscenesatte et diamantkupp i «The Hot Rock» (1972), og sto bak filmhistoriens mest underholdende svindelforsøk i «The Sting» (1973). Redford var på sitt beste når han ble matchet med Paul Newman, så det er en filmatisk tragedie at de bare spilte inn to filmer sammen. Hvis Newman fortsatt var i live kunne «Den siste gentleman» ha vært den tredje. Isteden er dette angivelig Redfords aller siste film før han pensjonerer seg som skuespiller, i en alder av 82 år. «Den siste gentleman» starter i 1981, mens Forrest Tucker fortsatt er på flukt fra loven, etter å ha rømt fra San Quentin-fengselet i en hjemmelaget kajakk. Han har fordrevet det siste året med å rane rundt 60 banker, sammen med sine aldrende kumpaner Waller (Tom Waits) og Teddy (Danny Glover). Pressen har døpt dem til «The-Over-the-Hill-Gang», etter den populære westernfilmen med samme navn. På flukt fra sitt siste bankran får Forrest øye på en kvinne med motorstopp, og benytter henne til å finte seg unna politiet. Hun viser seg å være enken Jewel (Sissy Spacek), og de blir umiddelbart betatt av hverandre. Forrest er en sjarmerende romantiker, men samtidig en uforbederlig forbryter som bare føler seg levende når han robber banker.
Les også: «Loro»: Viser fram Berlusconi i all sin gru (+)
Ikke akkurat stabilt kjærestemateriale. I et sidespor blir ranssakene etterforsket av den desillusjonerte politidetektiven John Hunt (Casey Affleck), en familiemann som opparbeider seg motvillig respekt for den sjarmerende rabagasten Forrest. Med tanke på at Robert Redford på eldre dager ble en av den amerikanske indiefilmens største støttespillere med sin Sundance-festival passer det perfekt at «Den siste gentleman» er skapt av David Lowery. Indie-regissøren bak det melankolske syttitalls-krimdramaet «Ain’t Them Bodies Saints» (2013), og som regisserte Redford i det utypiske Disney-eventyret «Pete’s Dragon» (2013). «Den siste gentleman» holder seg tettere opp til faktiske hendelser enn man kunne tro, men virkelighetens Forrest Tucker hadde absolutt ingen likhetstrekk med Robert Redford. David Lowery har i intervjuer fortalt at han først fikk schwung på manuset etter at han ga slipp på de autentiske detaljene, og isteden skildret hovedpersonen sånn som han selv foretrakk å se seg selv. Hele filmen er formet rundt Robert Redfords offentlige image, og er pepret full av referanser til filmarven hans. Dette føles på mange måter som akkurat den typen film Redford kunne ha spilt inn i sin høytid, med den vesentlige forskjellen at han nå er en gammel mann med høytiden bak seg. Det er sjeldent vi ser filmer som sklir så perfekt sammen med hovedrolleinnehaveren, og som fungerer like bra som en oppsummering av en bemerkelsesverdig karriere. Det gjenstår å se om Redford mener alvor om å trekke seg tilbake, eller hvorvidt han drar en Clint Eastwood noen år fra nå. Men en del av meg håper at dette virkelig blir hans melankolske svanesang, og et perfekt siste farvel.