Alicia Vikander (f.v.), Armie Hammer og Henry Cavill i «The Man from U.N.C.L.E.FOTO: SF NORGE

Delikat spionkonfekt

Vel, dette var en sann fornøyelse: en kalorifattig spionkonfekt som ikke har noe annet formål enn å behage.

 

4

ACTIONKOMEDIE

«The Man From U.N.C.L.E.»

Regi: Guy Ritchie

USA/England – 2015.

«The Man from U.N.C.L.E.» er preget av uklanderlig smak hele veien, med et delikat musikkspor, stilige kostymer og førsteklasses set-design. Det filmen imidlertid mangler er en historie å fortelle, eller noen legitim grunn til å eksistere som noe annet enn tilbakelent, lettbent underholdning. «The Man from U.N.C.L.E.» gir oss opprinnelseshistorien som den drøyt femti år gamle TV-serien aldri tok seg tid til å fortelle: om hvordan den amerikanske FBI-agenten Napoleon Solo (Henry Cavill) og den russiske KGB-agenten Illya Kuryakin (Armie Hammer) møtte hverandre for første gang. Et par år etter Cuba-krisen blir de tvunget til å samarbeide for å beskytte den tyske bilmekanikeren Gaby Teller (Alicia Vikander), som smugles ut av Øst-Berlin for å spore opp sin far Udo. Hitlers fremste atomforsker, som nå presses til å lage en atombombe for de søkkrike nazisympatisørene Victoria og Alexander Vinciguerra (spilt av Elizabeth Debicki og Luca Galvani). Med alt det medfører av globetrotting i elegante omgivelser, dobbeltspill, lureri, vittige replikker, tvilsomme aksenter og megalomaniske superskurker som pønsker på masseødeleggelser. «The Man from U.N.C.L.E» fanger opp den sofistikerte sjarmen med TV-serien, og Guy Ritchie har funnet den rette tonen for materialet. Ikke riktig en parodi, og ikke riktig en seriøs spionfilm – men en lystig pastisj som ikke tar noe særlig seriøst.

Regissør Ritchie ser ut til å ha trukket like mye inspirasjon fra sekstitallets swingende «eurospy»-filmer som han har tatt fra TV-serien, og han har en smittende entusiasme for sjangeren. Siden dette er en opprinnelseshistorie står Ritchie temmelig fritt til å gå sine egne veier, og det er nok uansett ikke så mange i dag som har et nært forhold til TV-serien (noe som er synd, siden den i seg selv er en godbit). Ritchie har selv vært med på å skrive manuset, for første gang siden sju år gamle «RocknRolla», og å konstruere vanntette intriger er muligens ikke fyrens største styrke. Så han er pent nødt til å surfe på sjarmen. Stephen Soderbergh sto opprinnelig klar til å regissere, men hoppet av prosjektet fordi han ikke følte at budsjettet var tilstrekkelig høyt, og det merkes til tider at Ritchie er nødt til å jenke ambisjonene sine for å hale filmen i mål. I forhold til de fleste blockbusters holder «The Man from U.N.C.L.E» et beskjedent format. Fri for de helt store, spektakulære øyeblikkene vi har kommet til å forvente fra filmer som dette – noe som tvinger Ritchie til å komme opp med noen oppfinnsomme løsninger. Framfor å pøse på med spesialeffekter satser han isteden på eleganse, tørr humor og snert. En båtjakt blir skildret gjennom et bilvindu mens Napoleon Solo nonsjalant spiser et skinkesmørbrød, til tonene av en italiensk sviske fra smørsangeren Peppino Gagliardi. Vel vitende om at vi allerede har sett hundrevis av actionscener der heltene angriper skurkenes tilholdssted, velger Ritchie isteden å skildre alt sammen via en rask montasje der bildet er inndelt i mindre ruter.

Mangelen på et virkelig romslig budsjett har dessuten tvunget Ritchie til å besette rollene med skuespillere som ikke krever et statsbudsjett for å stille opp. Godtfolk som Tom Cruise, George Clooney og Leonardo DiCaprio var inne i bildet, men til slutt endte yngre, mindre kjente navn opp med å besette hovedrollene. Personlig har jeg ikke vært overbevist om at den britiske muskelbunten Henry Cavill egner seg til noe særlig mer enn å portrettere Supermann, og Armie Hammer har ikke imponert i filmer som «The Lone Ranger» og «Mirror Mirror». Begge kler imidlertid rollene i «The Man from U.N.C.L.E» veldig bra. De har en avslappet kjemi (både med hverandre og med det svenske multitalentet Alicia Vikander), og viser seg som verdige arvtakere for sekstitallsidolene David McCallum og Robert Vaughn. Cavill maner fram sin indre Roger Moore på en overbevisende måte, mens Armie Hammer portretterer Illya Kuryakin som en lettere nevrotisk kampmaskin som sliter med sinnemestring. «The Man from U.N.C.L.E» legger alt til rette for en oppfølger, men det er heller tvilsomt om vi får se en fortsettelse. Filmen har dessverre floppet i USA, til stor del fordi markedet for spionfilmer allerede er godt dekket. Bond er på vei i «Spectre», mens «Kingsman: The Secret Service» og «Mission: Impossible – Rogue Nation» ble store kassasuksesser. Etter dem føles «The Man from U.N.C.L.E.» muligens en smule underveldende og overfladisk – men den har til gjengjeld en usedvanlig lekker overflate.