Film

Dårlige naboer

Amerikanske komedier om småbarnsforeldre har en lei tendens til å være helt hårreisende forferdelige, men her kommer et hederlig unntak som kombinerer foreldrerollen med flatfyll.

Dagsavisen anmelder

KOMEDIE

«Bad Neighbours»

Regi: Nicholas Stoller

USA, 2014

Dette er en skikkelig morsom villmannsfilm regissert av Nicholas Stoller, som tidligere har fått bryne seg på Judd Apatow-produksjoner som «Forgetting Sarah Marshall», «Get him to the Greek» og «The Five Year Engagement». Komikongen Apatow er ikke involvert denne gangen, men hans ånd hviler fortsatt over hele filmen. «Bad Neighbours» føles litt mindre improvisert og strammere redigert enn de fleste Apatow-komedier (den er også betydelig kortere), men dette er omtrent like gøyalt som noe han har stått bak. Ekteparet Mac (Seth Rogen) og Kelly Radner (Rose Byrne) har fått en liten datter, og har investert alle pengene sine i et trivelig hus i en fredelig forstad. Men så flytter de nye naboene inn: studentforeningen «Delta Psy Kappa». En moderne Deltagjeng som er fast bestemte på å leve opp til foreningens renommé som hedonistiske festlegender.

Ikke helt forenelig med livet som nybakte foreldre, og støynivået driver Mac og Kelly fra vettet. Konfliktene som oppstår er allikevel ikke så forutsigbare som man kunne tro. For det første sliter Mac og Kelly litt med å tilpasse seg rollen som småbarnsforeldre og tanken på å gi slipp på friheten. Så det siste i verden de ønsker er å framstå som middelaldrende tørrpinner, mens de betaler husbanklån, skifter bleier, sovner klokken åtte på kvelden - og klager på bråket fra ungdommene som fester sånn som de pleide å gjøre. Mac og Kelly har skikkelig angst for å bli ansett som kjedelige og er fortsatt opptatt av å være kule. Så de introduserer seg for studentpresidenten Teddy (Zac Efron) og hans visepresident Pete (Dave Franco), deler en joint med dem - og ber dem i forbifarten om å dempe seg litt. Bare for å bevise at de er verdens kuleste naboer deltar ekteparet også på en skikkelig fest i studenthuset, mens Mac spiser en heltemodig mengde fleinsopp. Men snart blir det konstante bråket fra nabohuset så plagsomt at de ringer politiet, og starter en nabokrangel som utvikler seg til ren krigføring. Med alt det medfører av psykologisk terror, hærverk, stump vold, beinbrudd og airbag-bølling.

Det hadde vært lett å gjøre dette utgangspunktet til en veldig slitsom og forutsigbar film, men manuset er skarp skrevet, konstant vittig og byr på noen velkomne overraskelser. I en mer rølpete film kunne man lett ha dratt disse konfliktene enda lenger ut og gjort dem betydelig mer ondsinnede. Men «Bad Neighbours» velger å holde fokuset på hovedpersonene, og gir dem noen flere nyanser enn man kunne ha forventet av en film som dette. Rose Byrne spiller ofte forknytte A-mennesker, men er litt av en åpenbaring i «Bad Neighbours». Her får hun endelig sjansen til å være skikkelig morsom, tilbakelent og naturlig. Hun har dessuten overraskende bra kjemi med Seth Rogen, men det hadde jo også Katherine Heigl - og vi så hvordan det gikk. Med noen små forandringer kunne dette ha blitt en oppfølger til «Knocked Up», men Rose Byrnes spiller en dame som er mye rundere i kantene, frilynt og mer eksentrisk enn Heigl er i stand til å være. Kelly blir aldri den klisjefulle kona som rister oppgitt på hodet, og står på sidelinjene. Hun er like mye en pådriver i denne galskapen som ektemannen, og tar en like aktiv del i bøllingen.

Seth Rogen er mer eller mindre akkurat sånn som han pleier å være: en jovial slubbert med sans for rus, vittig replikker og nerdete filmreferanser, men han er nå litt eldre, lunere og pappa for første gang. Den stramme spilletiden etterlater ikke mye plass for bifigurene, som inkluderer Christopher Mintz-Plasse, Lisa Kudrow og britiske Craig Roberts - samt gjestespill fra en rekke dyktige komikere. Jeg kan lett forestille meg at det finnes en versjon av filmen som er en time lengre, men alt overflødig stoff spares trolig til Blu-ray-utgivelsen. Noen av de morsomste øyeblikkene er allerede avslørt i trailerne (de fleste med en internettkobling har trolig sett øyeblikket Seth Rogen blir skutt ut av kontorstolen sin med airbag), men der er sannelig nok av inspirerte høydepunkter her. Dette er en av de artigste filmene undertegnede har sett på kino det siste året, og en godbit som fungerer mye bedre enn den burde gjøre!