Film

«Creed II»: Sylvester Stallones siste Rocky-slag

Sylvester Stallone har hevdet at «Creed II» vil bli hans siste film som Rocky Balboa. Det kunne vært verre.

Dagsavisen anmelder

4

ACTION

«Creed II»

Regi: Steven Caple Jr.

USA - 2018

Dette er ikke en knockout av samme format som første «Creed», men fortsatt et boksedrama med betydelig slagkraft. Det var egentlig uunngåelig. Så fort «Rocky»-serien fikk en avlegger om Apollo Creeds uekte sønn var det bare et tidsspørsmål før farens død ble et sentralt tema. «Creed II» bygger ikke bare videre på det betydelige følelsesmessige grunnlaget fra forgjengeren, men dessuten på mesteparten av «Rocky»-oppfølgerne. Så da er det i seg selv et lite under at «Creed II» er mer engasjerende, velspilt og ektefølt enn de fleste andre kapitlene i denne sagaen – som nå totalt spenner over åtte filmer.

Les også om den første «Creed»-filmen: Årets comeback!

Adonis Creed (Michael B. Jordan) er omtrent i samme situasjon som Rocky var i sin tredje film: han tar mellomvektmester-mantelen allerede i prologen, men den største kampen er å beholde tittelen. For snart manifesterer et spøkelse fra fortiden seg; russiske Ivan Drago (Dolph Lundgren), som nådeløst slo i hjel Apollo Creed i ringen tilbake på åttitallet. Han har viet tiden til å bo i gråtrist fattigdom i Ukraina. Vanæret, ruinert og ydmyket etter å ha tapt den kalde krigen mot Rocky Balboa i «Rocky IV», mens han har trent opp sønnen Victor (Florian «Big Nasty» Munteanu) for å gjenopprette familiens ære. Far og sønn Drago har ingenting å tape, og alt å vinne ved å utfordre Adonis Apollo til et tittelkamp.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Adonis har imidlertid alt å tape. Han har akkurat giftet seg med kjæresten Bianca (Tessa Thompson), som venter deres første barn. Men selv om Adonis nå har ansvar som strekker langt hinsides ham selv lar han stoltheten og raseriet styre avgjørelsen om å akseptere den russiske utfordringen. Etter å ha overvunnet kreftsykdommen er naturligvis Rocky Balboa (og Sylvester Stallone) tilbake for å spre mer melankolsk varme og folkelig livsvisdom. Han akter ikke å bidra til at Adonis risikerer livet i ringen og frasier seg oppgaven som boksetrener, noe som skaper friksjon i far/sønn-forholdet deres. Som en av boksekommentatorene senere påpeker: «alt dette er veldig Shakespearsk». Isteden flytter Adonis til Los Angeles, mens hans nye kone starter en musikkarriere som ser ut til å ha blitt klippet bort fra filmen. Synd, for Tessa Thompson fortjener mer oppmerksomhet enn hun får i «Creed II», og sangene hennes er så til de grader bedre enn dem vi nylig hørte i «A Star is Born». Så en tapt mulighet. Dette ville selvsagt ha blitt en kort film hvis Adonis overvant Victor Drago under deres første kamp; og han er snart tilbake som en underdog de fleste avskriver. Bianca delegeres til rollen som mor på sidelinjen, mens Adonis og Rocky drar ut i ørkenen for å delta i den typen treningsmontasje som er obligatorisk i en film som dette – selv om den er langt fra like ostete som hva Stallone orkestrerte i «Rocky IV». Ingen vil bli særlig sjokkert over resultatet i sluttkampen, men det er fortsatt noe betryggende med filmer som følger formelen, og samtidig gir den et friskt lag med ny maling. Det er en følelsesmessig kraft her, som ikke forminskes av at vi allerede aner hvordan historien vil ende.

Les også: Sylvester Stallone ringte Donald Trump om benådning

Fraværende denne gangen er regissør/manusforfatter Ryan Coogler, som var travelt opptatt med etterarbeidet på Marvel-mastodonten «Black Panther» (der Michael B. Jordan imponerte som den tragiske antihelten Erik Killmonger). Coogler nøyer seg med en kontraktfestet kreditering som utøvende produsent, mens indie-regissøren Steven Caple Jr. styrer skuta trygt videre i samme stil. Han klarer ikke helt å gi boksescenene den samme intensiteten, og er belastet med en historie som er mer forutsigbar enn forgjengeren. Sylvester Stallone har tatt over mer av den kreative kontrollen denne gangen; han er en av produsentene, og har dessuten skrevet manuset (sammen med Juel Taylor). At Stallone ikke har falt for fristelsen av å gi seg selv en mer fremtredende rolle er desto mer imponerende med tanke på at han sanket en Oscar-nominasjon for forrige «Creed» (hans andre nominasjon etter den aller første «Rocky»-filmen), så det hadde vært naturlig om han prøvde å plassere seg selv mer i sentrum denne gangen. I en alder av 72 år har han en kledelig mangel på forfengelighet; og tar villig noen skritt tilbake for å gi den yngre generasjonen sin sjanse til å skinne. Og det gjør de virkelig.

Les også: Stallone skriver historie med Oscar-nominasjon

Michael B. Jordan leverer nok en sympatisk kraftprestasjon her, og han har et så sterkt samspill med Tessa Thompson at «Creed II» fungerer bedre som et intimt samlivsdrama enn som et boksedrama. En mer ambisiøs manusforfatter kunne ha utnyttet gjenforeningen med Ivan Drago bedre, selv om Dolph Lundgren gir ham noen sympatiske nyanser som understreker at den svenske muskelbunten er mye mer intelligent enn filmene han som oftest befinner seg. Mens Stallone brukte den russiske motstanderen som en billig propagandaseier i «Rocky IV», har han over tretti år senere fint lite å si om USAs forhold til Russland i dag. Hvis dette blir Stallones siste film som Rocky Balboa er det et verdig farvel til en gammel helt. Men noe sier meg at de yngre heltene vil vende tilbake i «Creed III». Hvem vet, kanskje Clubber Lang har en datter?

Les også: «Harajuku»: Å være ung er for jævlig