2
KOMEDIE
«Crazy Rich Asians»
Regi: John M. Chu
USA, 2018
«Representasjon» har vært et av nøkkelordene i 2018, sammen med «problematisk», «krenket», «metoo» og kanskje «apokalypse». Blant minoritetene som har vært dårligst representert i amerikansk film er befolkningen med asiatisk bakgrunn. Så da er det jo bare rett og rimelig at de også skal få sin sørpete romantiske komedie, som er minst like overflatisk som noe annet i sjangeren. «Representasjon» er trolig den fremste årsaken til at «Crazy Rich Asians» ikke bare ble en overraskende stor kassasuksess i USA, men dessuten den mest lønnsomme romantiske komedien laget det siste tiåret. Kulturell betydning til side er dette en materialistisk såpeopera basert på den populære romanen av Kevin Kwan (oversatt til norsk som «Vilt rike kinesere»), som brisker seg i overdådig luksus og selger livsstilpornografi til en målgruppe som har alt filmen representerer.
Les også: «A Simple Favor»: Bruker skjønnheten som skarpladd våpen
«Crazy Rich Asians» inneholder samtidig alt man kunne forvente/frykte fra en film som dette; inklusive skamløs turistreklame for Singapore, nærbilder av delikate matretter, prøve tøy-montasjer, offentlige kjærlighetserklæringer til stormende applaus, designerkjoler, diamantsmykker, dansing, dronekameraer som sveiper over overdådige eiendommer og selvfølgelig et drømmebryllup. Hvis dette høres ut som din type film, kos deg. For resten av oss er dette like ulidelig uinteressant som å gjenoppleve en maraton av «Fifty Shades»-filmene der all sadomasochismen er klippet bort.
Les også: «Fifty Shades Freed»: Femti grader #metoo
Økonomiprofessoren Rachel Chu (Constance Wu) har vært sammen med kjæresten Nick Young (Henry Golding) i et år da han foreslår at hun blir med ham hjem til Singapore, for å delta i bryllupet til Nicks bestevenn Colin (Chris Pang) og Araminta (Sonoya Mizuno). Det vil jo samtidig gi Rachel sjansen til å bli kjent med Nicks familie, ikke minst hans kjære mamma Eleanor (Michelle Yeoh). Det Rachel ikke vet er at Nick planlegger å fri til henne under oppholdet. Hun aner heller ikke at Nick er den mest ettertraktede kjekkasen i Singapore, og den fremtidige arvingen til et familiedynasti som har mer penger enn mange lands netto nasjonalinntekt.
Les også: Disse kan vinne Golden Globe
Flaks for Nick at Rachel er en av de få menneskene på kloden som ikke har googlet en kjæreste. Hun får imidlertid en liten anelse da Nick flyr dem første klasse fra New York, og innrømmer nongalant at familien hans har det «komfortabelt». De er dessuten en uspiselig klan med arrogante, aristokratiske svinepelser som baser i smakløs luksus, mens matriarken Eleanor styrer dem alle med nådeløs jernhånd. Hun ønsker Rachel velkommen med en kjølighet som kunne fryst i hjel en flokk med pingviner, og gjør det klinkende klart at hennes elskede sønn slett ikke skal ende opp med en simpel universitetslærer som ble oppdratt av en fattig alenemor. Singapore-sosieteten sladrer foraktfullt om gullgraveren som har fanget arveprinsen, og behandler Rachel skikkelig lumpent. Mon tro om hun har ryggrad til å kjempe for kjærligheten?
Les også: «Sorry To Bother You»: En revolusjonær regidebut
«Crazy Rich Asians» understreker støtt og stadig at Rachel er en jordnær gladjente som ikke er det spor opptatt av materielle goder, mens hun samtidig får rikelig med anledning til å briske i luksus, prøve designerkjoler, gråte gledestårer i tidens mest dekadente drømmebryllup og måpe imponert over all rikdommen. Ikke at hun er opptatt at sånt, naturligvis. Det ville jo bare ha gitt publikum dårlig samvittighet. Rachel har dessuten en studievenninne (spilt av den slitsomme hip-hop-komikeren Awkwafina) med en nyrik far («Hangover»-kjenningen Ken Jeong på sitt mest krampe-gjøglete), som bor i et gullbelagt hus inspirert av toalettet til Donald Trump. I et av filmens usedvanlig mange irrelevante sidespor strever Nicks glamorøse niese Astrid (Gemma Chan) med ekteskapet, og en utro ektemann som sliter med å håndtere at kona hans jevnlig sløser bort millioner av dollar på handleturene sine. Han er portrettert som en veik tusseladd som ikke engang setter pris på at kona kjøper en Paul Newman Rolex Daytona til ham, mens Astrids store triumf er å tre på seg øredobber verdt mer enn de fleste av oss vil tjene i løpet av en lang livstid.
Les også: «Colette»: Frilynt feministfilmografi
Dette er verden iscenesatt med den kunstneriske dybden man kunne forventet fra regissøren av to «Step Up»-oppfølgere, «G.I. Joe: Retaliation» og «Jem and the Holograms». Michelle Yeoh tilfører «Crazy Rich Asian» litt ufortjent gravitas med noen interessante grånyanser hun definitivt ikke fant i manuset, mens «Fresh off the Boat»-kjenningen Constance Wu har et sympatisk nærvær som forhåpentligvis vil få større spillerom i langt bedre filmer. Jeg kan lett forestille meg at enkelte vil klukke storfornøyd og kose seg glugg i hjel med «Crazy Rich Asians», og kan enda lettere forestille meg at mange andre vil klistre på seg et falsk smil for å holde husfreden - mens de i sitt stille sinn teller ned sekundene til denne smakløse sløsefesten er over. Oppfølgerne «China Rich Girlfriend» og «Rich People Problems» er allerede under planlegging, så det er bare å stålsette seg.