Nye takter

Björns borg

Et kompromissløst, men kjærlig artistportrett, skaper behov for å høre mer.

Dagsavisen anmelder

DOKUMENTAR

«Tusen bitar»

Regi: Magnus 
Gertten/Stefan Berg

Sverige, 2014

Björn Afzelius gir brokete assosiasjoner: En ekte 70-tallskamerat. Venstreorientert revolusjonsromantiker fra tida før ironien. Trubadur og rocker. En monsterpophit med «Tusen bitar» tidlig på 1990-tallet. Aldri i varmen hos forståsegpåere og kritikere. Likevel elsket av massene, og av svenske danseband, som lett gjorde Afzelius‘ enkle melodier til sine. At tekstene dryppet av politikk og av personlig smerte, ble borte på dansegulvet.

Det har gått 15 år siden Afzelius bukket under for kreften, 52 år gammel. Det var på tide for svenskene å forstå mer av en sammensatt mann og av en enda mer kompleks karriere og posisjon i svensk, og etterhvert, også i nordisk offentlighet.

«Tusen bitar» utfyller og kompletterer bildet av mennesket Björn Afzelius. En mann og et sinn de som har kjøpt millioner av hans plater mest sannsynlig ikke kjente til eller forsto. Selv om nøkkelen til hans plagede personlighet var beint fram å lese i tekstene. Som en åpen bok, egentlig. Men i det virkelige livet, var han hemmelighetsfull og lukket.

Det er på ingen måte noe heltebilde som tegnes av regiduoen Magnus Gertten og Stefan Berg. Ingen hyllest. «Tusen bitar» er et sjeldent nært, usminket og brutalt ærlig portrett. De uskarpe, private bildene og de unike hjemmevideoene fra 60-tallet bringer oss tett på. Det samme gjør hans musikk og tekster, som når man sitter med fasit, er så tydelige. Hans venn og kollega Mikael Wiehe er en sentral stemme i filmen, det samme er medlemmer av hans gamle band Globetrotters og ikke minst den mest standhaftige av hans utallige kvinner, Marianne Lindberg de Geer. Det nærmeste Afzelius kom en trygg havn og et stabilt samliv.

«Mamma, gå inte in i döden, du kan väl stanna här lite till!» Teksten fra «Exil» (1984) illustrerer hans problematiske forhold til sin mor, som tok livet av seg da Afzelius var ung. Dette er filmens akse og forklaring på forsvarsverkene han bygde rundt seg og hans uendelige stafett fra seng til seng.

En gåte får sitt svar i «Tusen bitar». Og en sangbok bringes fram igjen i lyset. Last ned.