Film

«Birds Of Passage»: Du har aldri sett en gangsterfilm som dette før

En tragisk familiesaga om kriminelle styrt av særegne koder, ære og blind familielojalitet.

Dagsavisen anmelder

5

Drama

«Birds Of Passage»

Regi: Cristina Gallego & Ciro Guerra

Col./Da.Mex; 2018

Jeg har registrert at festivalanmeldere har beskrevet dette som en colombiansk blanding av «Gudfaren», «Scarface» og «The Sopranos» – noe som knapt kunne ha vært mer misvisende. Ja, dette er en historie om hvordan ambisiøse entreprenører stiger i gradene og bygger et narkotikaimperium, før de felles av sine kapitalistiske svakheter. Og det er i sin essens en gresk tragedie som ender i et blodbad, men jeg kan garantere at du aldri har sett en gangsterfilm som dette før. Et sosialrealistisk (men samtidig surrealistisk) arthouse-drama uten musikkspor, som er mer interessert i å bringe oss inn i en fascinerende kultur enn å oppfylle forventningene våre. En trist folkesang i fem akter, sunget av en blind gjeter – som deler en sann historie fortalt med det cineaster liker å kalle «poetisk realisme». Første vers starter på den nord-colombianske landsbygda i 1968. Dette er et stammesamfunn som like gjerne kunne ha befunnet seg på en annen planet, i en sci-fi-historie skrevet av James Herbert eller Alejandro Jodorowsky. En lukket kultur med et eget språk, styrt av særegne ritualer, koder, overtro og rigide sosiale forventninger. Matriarken Ursula (Carmina Martinez) har oppdratt datteren Zaida (Natalia Reyes) inn i en verden styrt av drømmer, tegn og varsler; der lojaliteten til familieklanen Wayuu er alfa og omega.

Saken fortsetter under bildet.

«Birds Of Passage» er et gangsterepos som bergtar og fascinerer. FOTO: MER FILM

Birds Of Passage. Foto: Mer Film

Etter et års isolasjon gjør Zaida sin symbolske overgang fra jente til kvinne, med en folkefest der beileren Rapayet (Jose Acosta) melder sin interesse under den tradisjonelle Yonna-baklengsdansen. En av mange sanseutvidende scener som minner om noe Jodorowsky kunne ha diktet opp, men som er en autentisk skildring av høyst virkelige ritualer. For å kunne vinne Zaidas hånd må Rapayet tilby medgift på tretti geiter, tjue kuer og fem halskjeder; en enorm sum for en fattig, ung mann oppdratt av onkelen Peregrino (Jose Vicente Cote). Onkelen er imidlertid en «budbringer» som nyter stor respekt i Wayuu-samfunnet, så til tross for sin lave status blir Rapayets frieri tatt på alvor. Sammen med kompisen Moises (Jhon Narvaez) får han nyss om at en gjeng frikete, amerikanske fredskorps-hjelpearbeidere er ute etter å kjøpe femti kilo marihuana. Rapayet inngår en avtale med sin marihuanadyrkende fetter Anibal (Juan Bautista Martinez), noe som blir starten på stor velstand for dem begge.

Les også: «Burning»: Brenner seg fast (+)

Ved å selge røykevarer til gringoene bryter de samtidig tradisjonene til Wayuu-folket, og inviterer uønskede, respektløse utenforstående (kalt «lijuna») inn i deres verden. I andre segment er Rapayet lykkelig gift med Zaida, og far til to barn. De lever fortsatt beskjedent, men kompisen Moises har store planer. Han viser seg å være en løs kanon med null impulskontroll, opptatt av å feste, drikke og spille storkar. Moises’ oppførsel får fatale konsekvenser som skaper tragiske ringvirkninger det neste tiåret. I det tredje segmentet har Rapayets beskjedne trehytte blitt byttet ut med en luksuriøs betongvilla midt i ørkenen, der han styrer businessen omgitt av bevæpnede vakter.

Zaidas ufyselige lillebror Leonidas (Greider Meza) er en kilde til store problemer når han får litt sprit innabords. Leonidas mislykkede forsøk på å tøffe seg foran Anibals bortskjemte datter sår frøet til en konflikt som ender i en apokalyptisk krig. Det sier seg selv at det siste verset i «Birds of Passage» blir en sørgelig klagesang. Sentralt for alle problemene står stoltheten, familieæren, hevnlysten og troen på tegn, drømmer, talismaner og varsler. Bestemor Ursula setter sin fulle lit til visjonene; mens Rapayet føler seg hjemsøkt av en trane som symboliserer den avdøde kompisen Moises. Fordi «Birds of Passage» fortelles fra den subjektive synsvinkelen til Wayuu-folket presenteres overtroen som en fundamental sannhet; og bruddene på de gamle tradisjonene skildres som årsaken til elendigheten.

Les også: «Roma»: Tro mot fantasiens beskyttende varme (+)

Regissørene Cristina Gallego og Ciro Guerra («Djevelens trekkspill», Oscar-nominerte «Embrace of the Serpent») lar oss ta del i kulturen deres; feiringer, begravelsesritualer, tradisjoner og livsfilosofi. Vi får innpass i en veldig fremmed verden, der ingenting blir forklart, bare vist. Fortellerrytmen er saktmodig, men aldri seig. Selv om historien inneholder flere av elementene vi har sett gjentatte ganger i filmer og TV-serier om narkokartell (og, for den delen, i flere av Shakespeares tragedier), ligner ikke en eneste scene i «Birds of Passage» noe jeg har sett før. Dette er et unikt, antropologisk gangsterepos som tar oss med til steder vi aldri har vært. Som fascinerer, forundrer og holder oss bergtatt hele veien.