Film

Åtte anbefalte dokumentarfilmer fra Human-festivalen 2021

Rasisme, menneskerettigheter og Melodi Grand Prix er noen av temaene på Human Internasjonale Dokumentarfilmfestival som arrangeres 1. - 7. mars. Her er noen av filmene som er vel verdt å se.

Dagsavisen anmelder

Human internasjonale dokumentarfilmfestival viser alle filmene digitalt i tidsrommet 1. mars til 7. mars. Kjøp av billetter og tilgang til de digitale visningene og panelsamtalene med mer, finnes på festivalens egen hjemmeside her.

Festivalen er inndelt i flere programmer, blant annet et norsk og et internasjonalt konkurranseprogram. Her er noen av Dagsavisens anbefalinger fra de ulike bolkene.

«Gunda»

Regi: Viktor Kossakovsky»

«Gunda» er en dyrefilm helt utenom det vanlige, en internasjonal «snakkis» med griser fra Vestfold. Foto: Arthaus

Grisungene i «Gunda». Foto: Arthaus

Ny mulighet til å se en av siste års mest omtalte filmer, som i all hovedsak er norsk og handler om grisen Gunda på Grøstad Gård i Vestfold og hennes kull med grisunger. Det er en vakker og meditativ film om dyr og dyrevelferd filmet i poetisk svarthvitt og uten forklarende dialoger. Med enkle «flue på veggen»-virkemidler, lange tagninger og respekt for «motivene» viser «Gunda» hvordan norsk landbruk og dyrehold også kan fortone seg når viljen og muligheten er der til å gi dyrene stor boltreplass og naturlige omgivelser. Filmen følger grisemor og ungene mens de vokser seg til, og ser også på det mer generelle livet på gårdsdrift med frittgående dyr. Og gjennomgående skjer det hele uten forstyrrende forklaringer og uten at vi ser menneskene bak. Slik blir det en film på dyrenes egne premisser som både rører og morer.

Med den amerikanske skuespilleren Joaquin Phoenix på produsentsiden, har «Gunda» fått fornyet oppmerksomhet internasjonalt i forbindelse med kampen om Oscar-nominasjoner.

«Generasjon Utøya»

Regi: Aslaug Holm og Sigve Endresen

###

Fra  «Generasjon Utøya». Foto: Fenris Film

Filmkunstnere har generelt gått i bresjen for å dokumentere og bearbeide 22. juli-terroren og Utøya-forbrytelsene. «Generasjon Utøya» får premiere 3. mars som en del av Human-festivalen, og er regissert av to av Norges mest erfarne dokumentarister, Aslaug Holm og Sigve Endresen. Filmen følger fire overlevende fra Utøya som har fortsatt sitt engasjement, blant dem tidligere AUF-leder Ina Libak og Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam.

Filmen føyer seg dermed inn i en lang rekke av dedikerte film- og dramaprosjekter rundt temaet. Erik Poppe var først ute med sin spillefilm «Utøya 22. juli», som hadde premiere i hovedkonkurransen under filmfestivalen i Berlin. Senere har vi fått dokumentarhybriden «Reknstruksjon», den svært godt mottatte NRK-serien «22. juli» og den mer omstridte Netflix-spillefilmen «22 July» regissert av Paul Greengrass.

Les Mode Steinkjers anmeldelse av «Generasjon Utøya».


«Under My Skin»

Regi: Toni Venturi, Val Gomez

«It Runs In My Blod»

Regi: Maya Newell

###

Fra «Under My Skin». Foto: Human

Dokumentarfilmer som på ulike vis utforsker rasisme står sentralt under årets Human-festival, blant annet med «Generasjon Utøya» (se over). To internasjonale filmer setter søkelyset på rasismens strukturer. I filmen «Under My Skin» ser filmskaperen Toni Venturi nærmere på den gjennomgripende rasismen i Brasil gjennom en rekke intervjuer, musikk og klasserelaterte opptak, de aller fleste ut fra forholdene i Sao Paolo. Ventura selv er brasilianer av italiensk opphav, og gjennom eksplosive samtaler kommer fakta på bordet sammen med refleksjon og kunnskap om hvordan en relativt "ny" stat er gjennomsyret av forskjellsbehandling og rasehat.

Maya Newell fra Australia tar på sin side for seg rasistiske utfordringer knyttet til det å vokse opp som en del av urbefolkningen i Australia. Hun følger den svært bevisste aboriginergutten Dujuan på 10 år, som dras mellom to verdener og kjemper for å finne sin plass. Han lever i pakt med den troen og naturen som han har vokst opp med blant sine, men på skolen møter han hvite lærere og elever som ikke skjønner hans leve- og tankesett.

Temaene i disse filmene behandles også på andre vis under festivalen, og sentralt står en samtale mellom samfunnsdebattantene Camara Lundestad Joof, Yohan Shanmugaratnam og Jamal Sheik.

Les også: Human-festivalen åpner digitalt og nasjonalt – viser ny Utøya-film

«Alt det jeg er»

Regi: Tone Grøttjord Glenne

Emilie Andrea ble seksuelt misbrukt av sin stefar, som kom i fengsel for overgrepene. Men etter fem år slipper         han ut, mens samfunnet rundt forventet at Emilie skal ha gått videre. Dokumentarfilmen «Alt det jeg er» følger hennes kamp for åpenhet om overgrepene. Foto fra filmen: Egil Håskjold Larsen

Fra filmen  «Alt det jeg er». Foto: Egil Håskjold Larsen

«Jeg tenker at han får det lettere enn meg», sier Emilie (18) i en dokumentarfilm som handler om å bli trodd og følgene av følgene av seksuelle overgrep i barndommen. Emilie står ved en korsvei når vi møter henne i filmen «Alt det jeg er».

Hun lider av posttraumatisk stress-syndrom som følge av seksuelt misbruk som har ødelagt barndommen og oppveksten hennes. Nå har hun nylig flyttet tilbake til moren, og entrer en rettssal for å søke erstatning for alt hun har mistet. Rett overfor henne sitter overgriperen, han som var Emilies stefar. Han har sonet dommen og er en fri mann. Emilie slik hun framstår i filmen, både i kraft av seg selv og gjennom det hun forteller, er på ingen måte fri.

Les intervju med Tone Grøttjord Glenne: Emilie (18) ble seksuelt misbrukt i seks år. Hun vil folk skal vite, men møtes med taushet

Les: Anmeldelse av «Alt det jeg er»: Sterkt lærestykke om følgene av seksuelle overgrep i barndommen

«A Song Called Hate»

Regi: Anna Hildur

###

Islandske Hatari i Tel Aviv, fra filmen «A Song Called Hate».

Det islandske techno/BDSM-bandet Hatari ville vise verden veien da de ble islandske representanter i Eurovision-finalen i Tel Aviv i 2019. Med en rekke stunts både visuelt og verbalt utfordrer de Israels ledere og sier høyt ifra hva de mente om Israels okkupasjon av palestinske områder. Men slikt gjør man ikke uten å bli satt under et vanvittig press, i en konkrranse og en situasjon som skal være mest mulig apolitisk. «A Song Called Hate» forteller en absurd historie om et band som bokstavelig talt kunne strandet der og da.

Med kjøp av tilgang til filmen følger en samtale mellom Hatari-medlemmer, den palestinske kunstneren Bashar Murad og artisten Moddi.

Les også: Krigshelten som ble en glemt husmor

«Kunsten å være syndig»

Regi: Ibrahim Mursal

###

Ahmed Umar tilbake i Sudan. Foto: Human

Ahmed Umar er en av Norges mest spennende kunstnere i den yngre generasjonen, som uttrykker seg gjennom performance, installasjoner i leire og fotografier blant annet, ofte tematisk knyttet til LHBT-rettigheter, familie og sin egen kamp som åpen homofil fra et land hvor homofili straffes med døden. Umar kom til Norge i 2008 som politisk flyktning fra Sudan, og da han sto åpent fram som homofil i 2015 var han den første sudanske mannen i verden som gjorde det.

Reaksjonene har vært voldsomme, og filmen følger Umar blant annet tilbake til landet han flyktet fra.

Les intervju med Ahmed Umar: Det stygge ansiktet

«Welcome to Chechnya»

Regi: David France

David Isteev er en av gjennomgangspersonene i dokumentarfilmen «Welcome to Chechnya». Foto: Tour de Force

Fra «Welcome to Chechnya». Foto: Tour de Force

Dette «velkomstbrevet» er på ingen måte hyggelig, snarere gir det et innblikk i en liten organisasjon som driver akutt nødhjelp når det gjelder å smugle homofile og andre LHBT-personer ut fra den russiske republikken Tsjetsjenia.

Dette er et av de verste landene i dag når det gjelder hatkriminalitet og forfølgelse av og drap på homofile, det hele anført av et korrupt, voldelig regime styrt med hard hånd av presidenten Ramzan Kadyrov.

Han har uttalt at det ikke finnes homofile i landet, i så måte er det offisielt sett ingen brudd på menneskerettighetene til tross for at både Amnesty og uavhengige rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner har påvist overgrep, forfølgelse og henrettelser.

«Welcome to Chechnya» viser de menneskelige omkostningene av umenneskelighetene.

Les om filmer her: Anmeldelse «Welcome to Chechnya»: Viser en barbarisk virkelighet