3
DRAMA
«Astrup - Flammen over Jølster»
Regi: Pål Øie
Norge, 2019
Etter å ha servert iskalde grøss i «Skjult» og «Villmark»-filmene skifter regissør Pål Øie gir, med et biografisk drama om Vestlands-kunstneren Nikolai Astrup. Astrups særegne, fargesterke og lettere naivistiske naturmalerier har kommet i skyggen av Munch, men fortjener definitivt mer internasjonal oppmerksomhet. Fremfor å plukke ut en spesifikk historie han ønsker å fortelle om Astrup, horver Øie over hele livshistorien hans på under 80 minutter, i noe som til tider minner mest om en filmatisert Wikipedia-side. Mot slutten av filmen sier kunstneren melankolsk at ingen kommer til å huske ham om hundre år, så sånn sett fyller «Astrup – Flammen over Jølster» sin funksjon – og sørger for at en særegen maler ikke går tapt i kunsthistoriens store glemmebok.
Det er unektelig et uortodoks valg at hovedrollen spilles av danske Thure Lindhardt, som er internasjonalt kjent fra blant annet TV-serier som «Broen», samt storfilmer som «Angels & Demons» og «Fast & Furious 6». «Astrup - Flammen over Jølster» starter med en åpningstekst som understreker at Nikolai Astrup snakket på flere forskjellige dialekter og språk, muligens som en liten advarsel om at Thure Lindhardts danske fortellerstemme er en smule anakronistisk. Men for all del, Astrup hadde danske aner, og har man tilgang til en skuespiller av Lindhardts kaliber vil det vel være en skam å ikke benytte ham. «Astrup - Flammen over Jølster» hopper litt rundt på tidslinjen; fra kunstnerens død i 1928, i en alt for ung alder av 47 år, og tilbake til en barndom preget av astma, sykdom og religiøs undertrykkelse.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Nikolai vokser opp med en streng far som var sogneprest i Jølster, kjent for sine timelange tordentaler og sterke motstand mot syndig felemusikk. Ingen stor overraskelse at pappa også føler at kunstmaling er en snarvei rett til svarteste helvete. Noe som bare forsikret at Astrup bare blir mer besatt av drømmen om å studere kunst, og er drevet av en sunn forakt for religion. Han får en livslang mentor i den ateistiske kommunisten Anton Fonn (Dennis Storhøi), som umiddelbart ante at den unge kunstneren er et naturtalent. Filmen ramser opp biografiske detaljer på løpende bånd, men selv om «Astrup – Flammen over Jølster» imponerer i raske øyeblikk og detaljer føles helheten litt ufokusert.
Les også anmeldelse av «Joker»: Vi skaper de monstrene vi fortjener (Dagsavisen+)
I fravær av en klar, rød tråd regisserer Øie helvete ut av filmen. Den er veldig tett redigert, full av vakre øyeblikk og oppfinnsomme komposisjoner fanget opp på en rekke forskjellige formater (til tider med litt hjelp av digitale spesialeffekter). Øie gjør maksimalt ut av de forholdsvis sparsomme resursene han har til rådighet, med autentisk tidskoloritt og stadig skiftende omgivelser som tar Astrup til London, Paris, Berlin, Venezia og Marokko. Han gjenskaper tablåer fra Astrups kunstverk, og plukker opp noen interessante anekdoter om inspirasjonen bak maleriene. Øies erfaring innen skrekkfilm kommer også godt til syne i flere sekvenser som skildrer Astrups mareritt, feberfantasier og dødsangst, men ellers kan man mistenke at han har latt seg inspirere mest av Terrence Malick og muligens Julian Schnabels van Gogh-filmografi «At Eternity’s Gate». Resultatet minner om den typen film man kan se i et mørkt lite rom på et kunstmuseum, der den spilles dagen lang i en loop på en storskjerm før man eventuelt kjøper DVD-en i gavebutikken ved utgangen.