Film

«Asterix og styrkedråpene»: Med blindpassasjer i gryta

Småmorsom og finfin familieunderholdning med gamle helter.

Dagsavisen anmelder

4

ANIMASJON

«Asterix og styrkedråpene»

Regi: Alexandre Astier & Louis Clinchy

Fr. 2018

Seksti år etter at Asterix og Obelix ble skapt (og femti år etter at de for første gang kom til Norge i tegneseriebladet «Tempo») dukker de opp i sin andre dataanimasjon, som er helt på nivå med forgjengeren «Asterix: Byplanleggeren 3D» (2014). Tidligere er det laget åtte tegnefilmer og fire forferdelige spillefilmer med de galliske gærningene, men dataanimasjon viser seg å være et perfekt medium for denne folkekjære tegneserien. «Asterix: Trylledrikkens hemmelighet» forsetter i velkjent stil med det samme kreative teamet, inklusive regissør-radarparet Alexandre Astier og Louis Clinchy. Sistnevnte har jobbet som animatør på Pixar-filmene «WALL-E» og «Up», mens førstnevnte er i hjemlandet kjent for den populære komiserien «Kaamelott».

Clinchy har dessuten skrevet manuset til «Trylledrikkens hemmelighet», en originalhistorie som ikke er basert på noen av tegneseriealbumene til serieskaperne Goscinny og Uderzo. Litt synd, siden gamle favoritter som «Brann i rosenes leir» og «Asterix på Korsika» ennå ikke er filmatisert. «Trylledrikkens hemmelighet» gjør noen sporadiske forsøk på å oppdatere dette universet litt, men hovedvekten er fortsatt på slapstickmoro for ungene fremfor skarp satire for oss voksne.

Les også: «Shazam»: «Big» med superkrefter

Mye dataanimert moro med Asterix & Co i årets familiefilm. FOTO: SF STUDIOS

Asterix i kjent positur. Foto: SF Studios

Trollmannen Miraculix knekker foten mens han plukker misteltegn i skogen, og frykter at alderen begynner å tære på ham. Det er på tide å finne en arvtager som kan overta den ansvarsfulle oppgaven med å lage styrkedrikken som gir landsbyboerne superkrefter. Miraculix sender beskjed til det galliske trollmannmiljøet med villsvintelegrafen, og annonserer at han er på jakt etter en lærling. Det vekker oppmerksomheten til den bitre trollmannen Sulfurix, som akter å få fatt i oppskriften til trylledråpene og deretter overlevere den til Julius Cæsar.

Les også: «Sprint Spesial: Ung og naiv»: Stadig lengre skygger over Sprint

Asterix, Obelix og Miraculix begir seg ut på eventyr for å holde lærling-opptaksprøver, men de kommer ikke langt på reisen før de oppdager en blindpassasjer i gryta til Obelix: den skoleflinke jentungen Pectine. Snart får de dessuten selskap av høvdingen Majestix og de fleste karene i landsbyen. Skalden Trubadurix er etterlatt hjemme for å holde fortet sammen med kvinner og barn, mens de med jevne mellomrom blir angrepet av romerske soldater som håper at landsbyen før eller senere går tom for styrkedråper. Romerne er for en sjelden gangs skyld ikke den store fienden her, og må etter hvert inngå en skjør allianse med gallerne for å få has på den onde trollmannen Sulfurix.

Les også: «Dumbo» du bedåre

###

Foto: SF Studios

Selv om «Trylledrikkens hemmelighet» er en spesialskrevet historie skjer det ingen drastiske forandringer på formelen, la gå at det actionfylte klimakset muligens ikke er helt i tegneseriens ånd. Forsøkene på å oppdatere dette universet er stort sett subtile, med referanser til en gjøglete Instagram-galler med navnet Selfix, og en romersk senator som har etternavnet Tomcruise. Filmen har dessuten en fiksering på Dead and Alive-hitten «You Spin Me Round (Like a Record)» fra 1984, som av en eller annen grunn dukker opp flere ganger. I likhet med «Byplanleggeren 3D» er animasjonen smidig, og figurenes uttrykksfulle mimikk er som snytt ut av de gamle tegneseriealbumene. Jeg mistenker at en del av de franske ordspillene og verbale krumspringene har gått tapt i den norske oversettelsen, som er litt stivt stemmelagt av blant andre Anders Hatlo, Harald Mæle og Magnus Nielsen. Et dubbespor som dessverre er dominert av overdrevne tøysestemmer med Statens teaterhøyskole-diksjon. Sånt forminsker helhetsinntrykket noen hakk for oss voksne.