3
DRAMA
«Ansiktet» («Twarz»)
Regi: Malgorzata Szumowska Polen, 2018
«Ansiktet» ble belønnet med Grand Prix-juryprisen under fjorårets Berlin-festival. Filmen tar sitt utgangspunkt i to virkelige hendelser: i 2013 ble den 33 år gamle steinarbeideren Grzegorz Galasinski alvorlig kvestet i en arbeidsulykke, og han reddet livet ved å få Polens første ansiktstransplantasjon. Tre år tidligere ble en 33 meter høy, privatfinansiert Jesus-statue konstruert i småbyen Swiebodzin, og oppført i Guinness Rekordbok som verdens største i sitt slag.
Szumowska har kombinert disse to vidt forskjellige merkverdighetene i en fiktiv fabel-satire full av absurde øyeblikk, som går i strupen på alt fra religiøst hykleri til høyrebølgen som skvulper over fedrelandet hennes. Den unge bygningsarbeideren Jaeck (Mateusz Kosciukiewicz) er en enkel og glad sjel, som allerede skiller litt seg ut i den lille landsbyen sin.
Han er områdets eneste hardrocker, som elsker å headbange til Metallica og er oppover ørene forelsket i sin tøsete forlovede Dagmara (Malgorzata Gorol). Da vi først møter Jaeck er han en av deltakerne i et absurd spetakkel der folk kler seg i undertøyet for å få sjansen til å slåss om å kjøpe flatskjermer på billigsalg.
Les også: «Mellom linjene»: Populærkultur, æsj (DA+)
Han bor hjemme hos den gifte søsteren sin (Agnieszka Podsiadlik), sammen med en ufyselig svigerfamilie som knapt ser ut til å tolerere den langhårede rockeren. De består av den typen religiøse hyklere som drikker seg fulle i kirken, slåss i begravelser og ler så de gråter av rasistvitser under julemiddagen.
Jaeck jobber som bygningsarbeider på en enorm Jesus Kristus-statue, som den katolske presten (Roman Gancarczyk) stolt hevder skal bli enda større enn den i Rio. Finansiert med penger sanket inn fra kollekten, med forhåpninger om at statuen virkelig skal plassere den gudsforlatte landsbyen deres på kartet.
Under arbeidet med å lage festet til statuens gigantiske Jesus-hode snubler Jaeck ned fra et høyt stillas, klasker ned i statuens fundament og lemlester fjeset alvorlig. Han våkner opp på sykehuset med Polens første ansiktstransplantasjon, og blir en mediesensasjon før alle går lei av ham.
Landsbypresten hevder at ulykken var et mirakel; en gave fra herren Kristus, som har gitt Jaeck et helt nytt liv. Halleluja. Han er snauklippet, og ser alt i betraktning ikke så forferdelig ut. Mer som skikkelig en mørbanket amatørbokser enn Elefantmannen. Jacek er like optimistisk og glad som før, men svigerfamilien liker ikke å ha ham ved matbordet, og forloveden Dagmara vil ikke ha noe mer med ham å gjøre. Han kan knapt snakke, vil trenge flere operasjoner og dyre medisiner – som familien er nødt til å betale for selv.
Les også: Debuterer med en fantasiløs komedie (DA+)
Det smålige statsbyråkratiet nekter ham uføretrygd, så Jaeck er nødt til å jobbe i ydmykende reklamekampanjer for å få endene til å møtes. Moren hans mistenker at Jacek er besatt av demoner, så den hyklerske presten arrangerer en djevelutdrivelse. Alle fordommene bobler gradvis til overflaten, og den eneste på kloden som ser ut til å bry seg om Jaeck er den selvoppofrende søsteren hans.
«Ansiktet» tegner et nærmest foraktfullt bilde av folkesjelen på den polske landsbygda, der så godt som alle er karikaturer av egoistiske, fordomsfulle, dobbeltmoralistiske, rasistiske krek. Undertegnede er disponert for å like filmer som våger å være kritiske til organisert religion, men Szumowskas skildring av den katolske kirkes hykleri er så langt over grensen til endimensjonal at det mest minner om umodent ungdomsopprør. Scenene der landsbypresten stapper kollektpengene i egne lommer og blir seksuelt opphisset av skriftemål kunne ha kommet rett fra en dansk buskisfilm laget tidlig på syttitallet.
At Malgorzata Szumowska ikke ser ut til å ha noe klart formål med disse provokasjonene gjør det lett å miste tålmodigheten med «Ansiktet», selv om filmen har flere scener som løsrevet er bemerkelsesverdige. Hennes med-manusforfatter, samarbeidspartner og kameramann Michal Englert fanger opp noen virkelig fine øyeblikk, men insisterer på å spille inn absolutt alt med et ekstremt snevert fokus og tåkete ytterkanter – som blir direkte hodepinefremkallende i en hel film.