Film

Anmeldelse «Welcome to Chechnya»: Viser en barbarisk virkelighet

«Welcome to Chechnya» er en innsiktsfull og vond kinodokumentar som viser konsekvensene av utrenskningspolitikken som rammer homofile og lesbiske i Tsjetsjenia.

Dagsavisen anmelder

5

DOKUMENTAR

«Welcome to Chechnya»

Regi: David France

USA, 2020

«Dreper de deg ikke, er du en vinner». Bak det enkle budskapet til aktivisten David Isteev i dokumentarfilmen «Welcome To Chechnya», skjuler det seg en virkelighet like vond som den er forkastelig og skremmende. Blant de mange stedene i verden der det fortsatt er livsfarlig å være homofil, er Tsjetsjenia i negativ særklasse.

Isteev lever og arbeider i det skjulte i Moskva, i en liten organisasjon som driver ren og skjær akutt nødhjelp når det gjelder å smugle homofile og andre LHBT-personer ut fra den russiske republikken Tsjetsjenia, et av de aller verste landene i dag når det gjelder hatkriminalitet og forfølgelse av og drap på homofile. Skjønt «kriminalitet», i denne sammenhengen er det snarere en betegnelse som brukes om de homofile selv, av et korrupt, voldelig regime styrt med hard hånd av den 44 år gamle presidenten Ramzan Kadyrov. Han har uttalt at det ikke finnes homofile i landet, i så måte er det offisielt sett ingen brudd på menneskerettighetene til tross for at både Amnesty og uavhengige rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner har påvist overgrep, forfølgelse og henrettelser. «Welcome to Chechnya» viser de menneskelige omkostningene av umenneskelighetene.

Les også: Anmeldelse «Wolfwalkers»: Mesterlig dans med ulver

Med Russlands president Vladimir Putins åpenbart stilltiende aksept har Kadyrov skapt en politikk der minoritetsmiljøene jages ned av både autonome gjenger og statstjenestemenn etter påtrykk fra myndighetene. De utsettes for fengsling og oppskriftsmessig tortur der målet er å få den enkelte til å oppgi navnene på andre homofile som naturlig nok lever i skjul uten muligheter til å stå offentlig fram. Når de ikke har mer å fortelle blir mange henrettet, eller «forsvinner» uten spor, som popstjernen Zelim Bakaev som ikke er blitt sett siden 2017 da han dro inn i Tsjetsjenia for å delta i søsterens bryllup. Siden har alt blitt verre.

Regissør David France har tidligere laget to sterke dokumentarer som er tematisk beslektet. «Marsha P. Johnson: Hennes død og liv» (2017) tok for seg livet og det som sannsynligvis var et drap på den betydningsfulle svarte aktivisten og New York-personligheten Marsha P. Johnson, mens «How to survive a Plague» (2012) handlet om arbeidet for Aidssyke fra et aktivistisk synspunkt. «Welcome To Chechnya» preges av den samme menneskevarme tilnærmelsen, om mennesker som ikke bare lever i konstant frykt, men som eksisterer med en dødsdom hengende over seg i kraft av hvem de er og hvem de elsker.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.yaa

###

Foto: Tour de Force.

Les også: Filmanmeldelse: «Kunstneren og tyven»: Filmer som dette gir meg troen tilbake på menneskeheten

France tilbringer mye tid med David Isteev og mange av dem som lever i skjul etter å ha blitt smuglet ut ved hjelp av hans kontakter. Isteev er trøtt og desillusjonert, historiene han får høre og bønnene om hjelp ligner hverandre. Det handler om folk som er blitt avslørt, som er i ferd med å bli avslørt, om arrestasjoner og grusom tortur. En tidligere fange som ble slått med batonger og fikk festet strømførende kabler til hendene forteller at han først og fremst synes synd på dem som ikke tålte torturen like godt som han, eller som ble utsatt for langt verre tortur. En fange, forteller han, skal ha fått en rotte plassert på kroppen under en jerngryte som ble varmet opp. For den vettskremte rotta var det bare en vei ut.

Filmens mange opptak filmet i smug eller hentet fra overgripere og/eller politi som dokumenterer sine egne rystende behandling og brutale tortur av homofile er vonde å se på. Den forsterker filmens egenart og blir bevisførsel på dens allmenne budskap om et regime som tar i bruk virkemidler og hisser til et menneskesyn som kun finner sin like i de godt dokumenterte historiene om pogromene og forfølgelsene av jøder, homofile og enkelte andre minoritetsgrupper i Europa under naziregime, eller tilsvarende utrenskninger i middelalderen. Men dette er i dag, og filmens avsløringer av det systematiserte hatet og det organisasjoner som Amnesty betegner som utrenskning av LHBT-miljøene og enkeltindivider, blir også en understreking av at dette dessverre ikke er unikt og begrenset innenfor republikkens grenser.

Les også: Filmanmeldelse: «Borat Subsequent Moviefilm»: Borat i strupen på Trumps Amerika

Hatkriminalitet sporet gjennom store klasseskiller, fattigdom, uopplyste og religiøse dogmer er noe som gjennomsyrer store deler av Russland for øvrig, mens historier om forfølgelse også kommer ut av andre land i Øst-Europa der homofile utsettes for diskriminering, forfølgelse, fysisk trakassering og det som verre er.

David Isteev jobber sammen med Olga Baranova i den lille organisasjonen som tilbyr hjelp, selvfølgelig det også illegalt, gjennom å bringe de som flykter i sikkerhet i Moskva og så ut av landet til blant annet Canada og andre land hvor de kan søke asyl. Vi møter hele familier som flykter fordi myndighetene ikke går bare etter de enkelte homofile, men også deres nærmeste. I filmens åpningssekvens får Isteev telefon fra en jente som heter Anya.

Hun blir truet av onkelen som har oppdaget at hun er lesbisk. Han vil ha sex med henne, får han ikke det vil han anmelde henne til politiet som igjen vil medfører tortur og trolig henrettelse. Isteevs telefonnummer går fra hånd til munn til de som behøver det, men for mange kommer ikke hjelpen eller rådene tidsnok. Vanskelige rettssaker og selvmordsforsøk er noen av eksemplene som David France og da vi som publikum blir vitne til i filmen.

For dem som kommer seg ut finnes også håpet. Tynt, blekt og sett opp mot truslene og den fysiske torturen de ofte har vært igjennom, og i lys av at for hver og en som kommer seg ut av Kadyrovs skrekkregime, lever fortsatt tusenvis i det skjøre håpet Isteev og hans kolleger representerer.