Film

Anmeldelse «The Sunlit Night»: En amerikansk fisk i norske Lofoten

I normale tilfeller ville nok den småsjarmerende dramakomedien «The Sunlit Night» blitt satt opp på kino her hjemme, om ikke annet på grunn av sin nasjonale tilknytning.

Dagsavisen anmelder

3

DRAMA

«The Sunlit Night»

Regi: David Wnendt

USA/Norge, 2020

«The Sunlit Night» er delvis produsert av det norske produksjonsselskapet «Ape&Bjørn» (med støtte fra Norsk Filminstitutt og Filmfond Nord), spilt inn på location i Lofoten og har blant annet Fridtjov Såheim i en sentral rolle. At filmen slippes rett på strømmemarkedet (SF Anytime, Blockbuster, iTunes) skyldes trolig mer enn bare Covid-restriksjoner. Under verdenspremieren på Sundance-festivalen i fjor fikk «The Sunlit Night» veldig laber mottakelse; en desto større skuffelse fordi den tyske regissøren David Wnendts forrige film (oppvekstdramaet «Wetlands») var en stor suksess.

Les også: Anmeldelse «Gledelig jul»: Stjernelag redder filmjula

Etter festivalfloppen ble «The Sunlit Night» redigert ned med drøyt 25 minutter, før den ble sluppet rett på nett. At handlingen er betydelig snauset ned merkes ikke bare på den amputerte spilletiden, men også i den minimalistiske historien. De verste hoppene er skjøtet sammen med en sporadisk fortellerstemme, og i noen tilfeller er dialogen tilsynelatende ettersynket med nye replikker. Eksentriske sidefigurer introduseres på rekke og rad, men vi blir ikke særlig godt kjent med noen av dem – og mye av tiden vies til fine naturbilder der hovedpersonen spaserer rundt i Lofotens mest pittoreske områder. Så «The Sunlit Night» fungerer i det minste bra som norsk turistreklame, selv om den slippes i et år som ikke akkurat er gunstig for turistnæringen.

Les også: Kinoer stenges igjen: – Et slag i ansiktet

Historien er basert på romanen av den amerikanske poeten Rebecca Dinerstein (oversatt til norsk under tittelen «Sol hele natta»), som også har skrevet manuset. I likhet med hovedpersonen flyttet Dinerstein til Lofoten, der hun var nærmeste nabo til kunstneren Alf Magne Salo (som inspirerte Fridtjov Såheims rollefigur). Etter å ha bodd et par år i Oslo dro hun tilbake til New York, og debuterte med diktsamlingen «Lofoten». Senere skrev hun The New Yorker-essayet «An Ode to the Norwegian Brown Cheese». Så det er lett å anta at Dinerstein 1) er en norgesvenn, 2) digger geitost og 3) at «The Sunlit Night» har en del selvbiografiske trekk. Forfatterens alter ego er kunststudenten Frances (Jenny Slate) som sliter med å få innpass i kunstmiljøet i New York og akkurat har blitt dumpet av sin velstående kjæreste.

Les også: Filmanmeldelse «I am Greta»: Kanarifuglen i gullgruven

Hun bor i en trang bygårdsleilighet hjemme hos foreldrene, som plutselig annonserer at de skal separeres. I brist på andre alternativer aksepterer Frances en praktikantjobb for en norsk kunstner, som trenger en assistent som er villig til å male en låve for et kunstprosjekt. Mens Frances regner med å bli sendt til Oslo ender hun isteden opp innerst i Lofoten, der hun møtes av den gretne, fåmælte og lettere alkoholiserte kunstneren Nils (Fridtjov Såheim). Frances er den typen person som blir skravlete av nervøsitet, noe som ikke akkurat gjør kjemien mellom dem bedre. Avtalen er at Frances skal male innsiden av en kunstinstallasjonslåve i gulnyanser dagen lang, men hun er mer opptatt av å gjøre alt annet enn jobben sin.

Kanskje ikke så rart at Nils er litt oppgitt over henne, mens han tømmer den ene Hansa-boksen etter den andre på høykant og gjeller fæsk ikledd Marius-genser. Nordnorsk så det holder. Frances finner tilbake inspirasjonen ved å male en naken pike (Luise Nes) som jobber i frysedisken på Coop Prix, og spankulerer rundt i Lofotr vikingmuseum på Borg. Her blir hun kjent med den selvhøytidelige vikinghøvding-cosplayeren Haldor (Zach Galifianakis i velkjent bajas-modus), som av litt uklare årsaker er en amerikaner. Hun blir også veldig fascinerte av den deprimerte russisk-amerikaneren Yasha (britiske Alex Sharp), som har kommet til Lofoten for å gi sin avdøde far en viking-begravelse. Han får etter hvert følge av sin russiske mor Olyana (Gillian Anderson), men det er lett å mistenke at mesteparten av hennes historietråd forsvant under redigeringen.

Les også: Filmanmeldelse «Et glass til»: Skål!

Romansen som oppstår mellom Frances og Yasha ville trolig ha vært litt mer overbevisende hvis de to skuespillerne hadde et minimum av kjemi sammen, og føles i likhet med «The Sunlit Night» veldig halvfordøyd. Men filmen er samtidig ganske sjarmis, mye takket være hovedrolleinnehaver Jenny Slate – som nylig var å se i Sofia Coppolas «On the Rocks». De norske skuespillerne får ikke store sjansene til å gjøre mye ut av seg, men veteranen Trond Høvik glimter til i en vittig birolle som viking-smeden Sigbjørn.