Film

Anmeldelse «The Farewell»: Den gode løgnen

Gode observasjoner rundt kulturforskjeller, skriver vår anmelder.

Dagsavisen anmelder

4

Komedie

«The Farewell»

Regi: Lulu Wang

USA, 2019

Denne velobserverte, usentimentale, selvbiografiske dramakomedien sanket over 150 nominasjoner og 30 filmpriser verden rundt, så det vakte en del oppsikt at «The Farewell» ikke fikk en eneste Oscar-nominasjon. Særlig i et filmår der det allerede var et påfallende fravær av kvinnelige filmskapere. Til syvende og sist er nok «The Farewell» litt for lavmælt og forsagt til å vekke entusiasmen til de aldrende medlemmene av Oscar-akademiet, som tradisjonelt foretrekker dramaene sine smurt inn med mye «melo» først.

Lulu Wang har tatt utgangspunktet i sitt eget liv som amerikansk-kinesisk innvandrer, og utfordringene med å ha hver fot plantet i totalt forskjellige kulturer. Hennes alter ego er Billi (Awkwafina), en kunstnersjel i New York som har et veldig nært forhold til sin livsglade, kinesiske bestemor Nai Nai (som er kinesisk for «farmor», spilt av Shuzhen Zhao). Det kommer som en overraskelse at hele slekta planlegger å dra til Kina for å feire bryllupet til nevøen Hao Hao, mens Billi oppfordres til å holde seg hjemme. Snodig. Til slutt må mamma Lu Jian (Diana Lin) og pappa Haiyan (Tzi Ma) motvillig avsløre at Nai Nai har lungekreft med spredning, og legene antar at hun bare har noen måneder igjen å leve.

Les også: Anmeldelse «Alle utlendinger har lukka gardiner»: Rått og upolert om oppvekst og seksualitet

Familien har bestemt seg for å skåne bestemor for den dårlige nyheten, og bryllupsfesten er mest er et påskudd for å samle slekta rundt deres store matriark en aller siste gang. Siden Billi har et så nært forhold til Nai Nai (og mangler den karakteristiske, ur-kinesiske evnen til å legge lokk på følelsene sine), frykter alle at hun vil spolere hele planen. Familien føler det er tryggest at hun holder seg hjemme i New York, men Billi drar naturligvis uansett.

Hun hopper på første fly til bestemorens hjemby Changchun for å ta et siste farvel, mens slektningene veksler urolige blikk seg imellom. At familiemedlemmer går så lang som å forfalske legedokumenter for å opprettholde denne livsløgnen virker direkte absurd og ikke så rent lite uetisk, men er i likhet med alt vi opplever i «The Farewell» tatt rett fra virkeligheten. Vi blir fortalt at de fleste kinesiske familier foretrekker å ikke fortelle slektninger at de er dødssyke, og at dette er en kollektiv byrde som isteden bør bæres av menneskene rundt dem. En livsfilosofi som understreker de ideologiske skillelinjene mellom Kina og USA, der det er ansett som kriminelt å tilbakeholde den typen helseinformasjon. Individets enerådende rett mot den kollektive ansvarsfølelsen. Hva som er å foretrekke er et personlig valg.

Billi får stadig større problemer med å holde sykdommen hemmelig for lykkelig uvitende Nai Nai, og har store moralske betenkeligheter med å bære på den «gode løgnen». Lulu Wang forholder seg til dette dilemmaet med balansert resignasjon, og en bittersøt avsløring under rulleteksten gjør bare alt dette enda mer moralsk komplisert.

Les også: Anmeldelse «Fremad»: Førsteklasses familiefilm

Selv om «The Farewell» utspiller seg i Kina, og nesten all dialog er på Mandarin, er dette fortsatt en amerikansk filmproduksjon - og i likhet med hovedpersonen er regissør/manusforfatter/ produsent Lulu Wang bosatt i New York. Historien holder seg så tett opp til hennes eget liv at Wang hadde store problemer med å bortforklare den da hennes egen bestemor besøkte filmsettet hjemme i Kina. «The Farewell» er på sitt beste mens den kartlegger detaljkontrastene mellom den kinesiske hverdagen og livet i USA; i alt fra matvaner og sosiale signaler, til nasjonal stolthet, tradisjoner og familiedynamikk.

For oss som tidligere bare har sett Awkwafina (alias Nora Lum) spille gjøglete, karikerte biroller i «Bad Neighbours 2», «Crazy Rich Asians» og «Jumanji: The Next Level» er hennes underspill her en desto større overraskelse. Hun undertrykker alle sine komiske instinkter til fordel for et naturlig, nedpå portrett av en alminnelig New York-er som sliter litt med å finne sin egen identitet i havet av forventninger som omgir henne. Det er vanskelig å påstå at «The Farewell» har høy temperatur som rent filmdrama. Lulu Wang virker litt ubekvem med sterke følelser, og urolig for å gjøre noe som kan plassere familien hennes i et ufordelaktig lys - men alt vi ser føles gjennomlevd og hundre prosent autentisk. Det er jo tross alt en av hovedgrunnene til å gå på kino: For å ta del i opplevelser som vi ikke ellers ville fått sjansen til å være med på, og tre inn i andres liv for en liten stund.