Film

Anmeldelse: «The Eight Hundred»: Storslagent kinesisk kjærlighetsbrev og krigseventyr

Dette spektakulære kjærlighetsbrevet til den kinesiske nasjonalstoltheten scorer ikke like høyt som seriøs historieleksjon.

Dagsavisen anmelder

4

DRAMA

«The Eight Hundred»

Regi: Hu Guan

Kina, 2020

En kostbart prestisjeprosjekt om forsvaret av Shiang-varehuset i Shanghai, som utspilte seg over fire voldsomme dager i 1937. Markedsføringen har prøvd å sammenlikne «The Eight Hundred» med mesterverket «Dunkirk» (2017), siden de deler noen likhetstrekk. Begge er krigsfilmer spilt inn på IMAX-kameraer, som utspiller seg i løpet av en kondensert tidsperiode og tar for seg en retrett som ble en viktig propagandaseier – men dette er nærmere Michael Bay enn Christopher Nolan.

Etter at Hollywood siktet inn det kinesiske kinomarkedet har det blitt en stadig større prioritet å produsere kinesiske filmer som kan konkurrere med den jevne strømmen av superheltfilmer fra USA. Særlig etter at kommunistpartiets propagandadepartement offisielt tok herredømmet over landets filmindustri i 2018. Så «The Eight Hundred» er en del av et politisk fremstøt som skal fremme sunne, kinesiske kjerneverdier med statlig godkjenning.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

###

Foto: Another World

Les også: Filmanmeldelse: «New Order»: En visuell knyttneve av en tenkt revolusjon i Mexico

Filmen skulle opprinnelig ha sin verdenspremiere på Shanghai Internasjonale filmfestival i fjor, på 70årsjubileet til Folkerepublikken Kina. I siste liten ble visningen skrinlagt; offisielt på grunn av «tekniske problemer». Mer uoffisielt av politiske årsaker. Enkelte autoriteter i kommunistpartiet var angivelig ikke behaget over filmens positive skildring av krigsinnsatsen til Kuomintang-nasjonalistpartiet, så verdenspremieren ble utsatt et år mens «The Eight Hundred» fikk seg en grundig gjennomgang med sensursaksen. På veien forsvant tretten minutter, noe som trolig er en medvirkende årsak til at plottet blir en smule uoversiktlig.

I sin nåværende form er dette fortsatt en overdådig produksjon med skyhøye produksjonsverdier, som teknisk sett er på nivå med amerikanske «blockbusters». I rundt nitti minutter er dette en intens, velorkestrert krigsfilm, men «The Eight Hundred» varer dessverre i to og en halv time.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

###

Foto: Another World

Les også: Filmanmeldelse: «Mulan»: Eventyrlig, men mangelfull oppdatering av en Disney-klassiker

Den andre kinesisk-japanske krig har etterlatt deler av Shanghai i ruiner, og den nasjonale revolusjonshæren trenger en moralsk seier for å styrke kampviljen. Under tredje fase av slaget om Shanghai sendes 452 kinesiske soldater fra Kompani 88 for å forsvare den siste skansen: Shiang-varehuset. En seks etasjers betongbygning strategisk plassert på grensen mot det nøytrale, utenlandske kvarteret i Shanghai – der den kinesiske overklassen, utlendinger og internasjonale journalister lever i relativ sikkerhet. To vidt forskjellige verdener adskilt av Suzhou-elven: på den ene siden kjemper soldater en desperat kamp for livet, på den andre drikker folk longdrinker, gambler og behandler krigen som et teater.

Ingen forventet at soldatene i Kompani 88 vil overleve angrepene fra den keiserlige japanske hær. Deres oppgave er å holde fortet lenge nok til at de kinesiske troppene kan tilbaketrekkes uten store tap, og forhåpentligvis vinne støtte under den kommende konferansen i Brussel. Under ledelse av oberstløytnant Xie Jinyuan (Chun Du) klarer allikevel soldatene å holde stand mot japanerne. En samling værbitte veteraner, unge rekrutter og livredde desertører, som sammen finner sitt indre heltemot for å gi Kina en symbolsk hjemmeseier.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

###

Foto: Another World

Les også: Filmanmeldelse: «Julenissens datter 2»: Nissefilm for Harry Potter-fans

I løpet av fire intense dager med voldsomme kamper styrker de nasjonalstolheten til hele folket, og blir kjent som «De åtte hundre». Mest fordi oberstløytnant Xie Jinyuan blåste opp antallet soldater i et forsøk på å villede fienden. For oss som ikke er lommekjent i den kinesisk-japanske krigshistorien er «The Eight Hundred» en forrykende filmopplevelse, full av intense, velregisserte (og tidvis veldig voldsomme) kampscener.

Samtidig en litt desorienterende filmopplevelse, som er så overlesset av rollefigurer at det blir en utfordring å holde rede på dem alle. Det er lett å la seg rive med av dette storslåtte spetakkelet, mens man på samme tid blir litt uvel av at alt sammen er dynket i et så tykt lag av kinesisk krigspropaganda.

Det legges stor vekt på feige kujoner som får en «ærefull død» på slagmarken og patriotiske helter som velger martyrdøden. Det er vanskelig å ikke himle med øynene av øyeblikkene der folk bokstavelig talt gråter av stolthet over å se det kinesiske flagget.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

###

Foto: Another World

Les også: Anmeldelse «Dragevokterens jul»: Eventyrlig familiefilm med en ildsprutende maskot

Scenen der stoiske, kinesiske soldater surrer seg inn med granater og kaster seg ned på japanere har et absurd Monty Python-preg over seg, men er (løst) basert på en virkelig hendelse. Regissør Hu Guan ansatte militære rådgivere fra både Kina og Japan for å bistå produksjonen med tekniske detaljer, mens de større trekkene skildret med mye kreativ frihet. Ingen kan beskylde Hu Gan for å spare på kruttet. Han jobbet med dette prosjektet i ti år før innspillingen startet; på et enorm filmsett som gjenskapte deler av Shanghai med tusenvis av statister. I tillegg til de fremste fagfolkene i Kina har «The Eight Hundred» rekruttert den Oscar-nominerte spesialeffekt-veteranen Tim Crosbie («X-Men: Days of Futures Past»), mens det pompøse musikksporet er komponert av Andrew Kawczynski og Rupert Gregson-Williams («Wonder Woman», «Aquaman»).

Dette er en av de mest kostbare filmproduksjonene i kinesisk historie, men en trygg investering. Med mindre noe drastisk skjer de nærmeste ukene vil «The Eight Hundred» gå inn i filmhistorien som den største kassasuksessen i Covid-året 2020, som på verdensbasis har tjent inn over fire milliarder kroner. Mesteparten sanket inn på kinomarkedet i Kina, som holdt dørene åpne under den lukrative sommersesongen.

Det er tvilsomt om filmen vil bli en like uforbeholden storsuksess utenfor landegrensene, der entusiasmen for sentimental flaggveiving, kinesisk nasjonalstolthet og moralleksjoner om æren av å ofre livet for sitt kjære fedreland kanskje ikke har fullt så høy kurs.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen