Film

Anmeldelse «Fremad»: Førsteklasses familiefilm

Med «Fremad» ser Pixar-studioet framover.

Dagsavisen anmelder

4

ANIMASJON

«Fremad»

Regi: Dan Scanlon

USA, 2020

Pixars første film dette tiåret har et fantasifullt utgangspunkt og er drevet av sterke følelser, men historien føles litt underutviklet. «Fremad» representerer et veiskille for Pixar-studioet, som i metoo-kjølvannet har vinket farvel til grunnlegger og kreativ leder John Lasseter. Hans arvtager Pete Docter hevder at fjorårets «Toy Story 4» vil bli selskapets siste oppfølger i overskuelig fremtid, og at studioet fra nå av vil fokusere all energi på å fortelle helt nye historier. «Fremad» er dermed et stort skritt fremover, inn i en ny tidsalder. Det gjenstår å se om Pixar klarer å løsrive seg fra de økonomiske forventningene til deres allmektige herskere i Disney-konsernet, men ingen tvil om at selskapet fortsatt våger å ta kreative sjanser.

Dette skrev Dagsavisen om «Toy Story 4»: Pixars hittil mørkeste film (Dagsavisen+)

Pixars neste animasjonsfilm «Soul» tar for seg livet etter døden, og har et musikkspor av Trent Reznor! Den kommer allerede i sommer, men først drar vi ut på kjøretur med «Fremad». En tidvis rørende «road movie» som utspiller seg i en fantasiverden full av mytiske skapninger; der all magi gradvis måtte vike for teknologiske fremskritt, og de fantasifulle eventyrene måtte gi tapt for middelmådig forstads-hverdagslighet.

Nå kjemper skabbete enhjørninger om søppelkasse-rester, mens aggressive motorsykkel-feer har glemt at de engang kunne fly. Alvegutten Ivers mistet faren sin før han ble født, men på 16-årsdagen får han en forsinket bursdagsgave fra avdøde pappa, som han skal dele sammen med storebroren Balder. En tryllestav og en magisk krystall, som med hjelp av en trylleformel vil få pappa til å gjenoppstå i et døgn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Den fungerer bare sånn halvveis. Ved et uhell blir faren bare delvis gjenopplivet, og består av to ustødige ben uten overkropp. For å få på plass overkroppen må brødrene dra ut på eventyr for å finne nok en magisk krystall innen tidsfristen utløper. Dette er eventyret Balder har ventet på hele livet. Han er en overivrig progrock-rollespillnerd i Jack Black-modus; full av marginalkunnskaper om magisk historie - mens sjenerte Ivers viser seg å være et naturtalent når det gjelder trylleformler.

Balder er hundre prosent overbevist om at hans «Dungeons & Dragons»-inspirerte brettspill «Quests of Yore» er nøkkelen til å finne den magiske krystallen, men ingen av dem aner at den kan utløse en livsfarlig drage-forbannelse. Dette er en personlig historie for regissør Dan Scanlon («Monsteruniversitetet»), som selv er den yngste av to brødre som mistet faren sin i ung alder. De av oss som gjorde det samme vil sikkert bli litt ekstra grepet av denne historien.

Det er lett å merke det følelsesmessige engasjementet som driver filmen frem til den oppriktig rørende finalen, selv om det samtidig er vanskelig å påstå at «Fremad» får maksimalt utbytte av det fantasifulle utgangspunktet, men den kunne definitivt ha trengt litt lengre inkubasjonstid, og noen ekstra runder med finpussing på manuset før animasjonsarbeidet startet. Til å være Pixar, føles historien litt underutviklet, designet er ikke like friskt og dataanimasjonen ikke like banebrytende. En helt respektabel mellomfilm fra et studio i brytningstid, som fortsatt ikke helt har gjenfunnet godformen.

Les også: «Alle utlendinger har lukka gardiner»: Rått og upolert om oppvekst og seksualitet (Dagsavisen+)

Dette er ikke på høyde med det ypperste Pixar er i stand til å skape av magiske opplevelser, men «Fremad» er fortsatt en førsteklasses familiefilm full av fiffige detaljer, surrealistiske innslag, vittige episoder og mye patos. Det hjelper også at filmen er forholdsvis sprekt oversatt og stødig dubbet på norsk (i motsetning til «Toy Story 4») - selv om vi voksne selvsagt vil foretrekke originalen, der Marvel-kompisene Tom Holland og Chris Pratt stiller opp som stemmeleggere. Heldigvis settes begge versjoner opp på kino her hjemme, og ingen vil bli rent ut skuffet over noen av dem.

Jeg mistenker at «Soul» blir en av Pixars magiske mesterverk, men før den tid gjør «Fremad» så absolutt nytten som fantasifull familieunderholdning.