Film

Anmeldelse «Birds of Prey»: Margot Robbie eier fortsatt denne ikoniske glansrollen

«Birds of Prey» innfrir ikke helt til tross for Margot Robbies hånd over det hele.

Dagsavisen anmelder

4

ACTION

«Birds of Prey: And the Fantabulous Emancipation of One Harley Quinn»

Regi: Cathy Yan

USA, 2020

Ingen var særlig fornøyde med David Ayers superhelt-team «Suicide Squad» (2016), en katastrofe skapt av monumentale feilvurderinger, studioinnblanding, omfilminger og panisk siste-liten-redigering, men et salig kaos som i det minste resulterte i en positiv ting: Margot Robbie var helt perfekt i den umiddelbart ikoniske rollen som Harley Quinn. All mulig ære må gå til Robbie, som har cashet inn all godvilje fra sin betydelige stjernestatus for å forsikre at avleggeren «Birds of Prey: And the Fantabulous Emancipation of One Harley Quinn» er iscenesatt med mer integritet. Hun tok selv initiativet til dette prosjektet, utviklet det via sitt produksjonsselskap LuckyChap Entertaiment og styrte de kreative valgene.

Les også: Stor guide til superheltene på film og tv

Robbie sørget dessuten for at de fleste nøkkelpersonene foran og bak kamera er kvinner: med et manus skrevet av Christina Hodson («Bumblebee») og regi av Cathy Yan – som før dette bare har stått bak en håndfull kortfilmer og indie-komedien «Dead Pigs» (2018). Så da føles det jo som et feministisk nederlag at manuset og regien viser seg å være de svakeste elementene her. Dette er en overraskende konvensjonell film til å ha en så hemningsløs og psykotisk hovedperson; med et plott som ville ha vært i overkant underutviklet for en pilotepisode til en av DCs TV-serier.

Les også: «Once Upon A Time... In Hollywood»: Den bittersøte slutten

Dette er en betydelig mindre seksualisert utgave av Harley Quinn, noe som muligens vil skuffe dem som har dekorert herrehulen sin med lettkledde Hot Toys-figurer av henne. Margot Robbie trumfet samtidig igjennom at filmen fikk streng «R»-aldersgrense i USA, og dermed er den første superhelt-filmen i DC-universet (hinsides sidesporet «Joker») med et forholdsvis kompromissløst forhold til stygge fy-ord og slapstick-vold. Avveiningen er at «Birds of Prey: And the Fantabulous Emancipation of One Harley Quinn» har et betydelig lavere budsjett enn resten av superheltene i DC-stallen, noe som bidrar til at filmen føles en smule underveldende. Utgangspunktet er identisk med den elleville tegnefilmserien «Harley Quinn»: Harley har endelig slått opp (skråstrek blitt dumpet) av den psykopatiske klovnekjæresten The Joker, og takler den nyvunne friheten sånn passelig bra. Nei, Jared Leto gjør ingen gjestespill, noe som understreker at alle har avskrevet hans Juggalo-tolkning av The Joker.

Les også: «Joker»: Vi skaper de monstrene vi fortjener

Og nei igjen, Joaquin Phoenix er definitivt ikke med her. Siden Harley ikke lenger er under Jokerens beskyttelse er hun nå fritt vilt blant alle kriminelle krefter hun har terget opp igjennom årene. Blant dem finner vi den dypt ustabile nattklubbeieren Roman Sionis (Ewan McGregor), som liker å flå fjesene av motstandene sine – samt hans medhjelper/elsker Victor Zsazs (Chris Messina), som liker å gjøre enda verre ting mens Roman spiser popcorn og ser på. Sionis er på jakt etter en McGuffin-diamant som egentlig ikke spiller noen som helst rolle for historien, men uansett blir svelget av den unge kleptomanen Cassandra (Ella Jay Basco). Harley tilbyr seg å få fatt i diamanten, i bytte mot at Roman ikke flår fjeset av henne.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Foto: SF Studios/Warner Bros.

Les også: Anmeldelse av «Parasitt»: En av årets beste filmer

«Birds of Prey» prøver å posisjonere Harley Quinn som DC-universets kvinnelige antihelt-motstykke til Marvels Deadpool: en smågal Snurre Sprett-budbringer av kaos og humoristisk ultravold. Hun er imidlertid ikke i besittelse av Ryan Reynolds’ overlegne evne til å improvisere frem surrealistiske vittigheter. Å se Harley Quinn kaste opp i en håndveske, brekke ben og sparke rundt femti skurker mellom bena klarer ikke helt å matche Deadpool med babyføtter. Vi får se små glimt av en drømmesekvens der Harley gjentar Marilyn Monroes «Diamond Are a Girl’s Best Friend»-sangnummer fra «Gentlemen Prefer Blondes», og hennes kjæle-hyene Bruce er et morsomt innslag (selv om budsjettet åpenbart ikke var tilstrekkelig til å dataanimere den i mer enn noen få scener).

Les også: Et ramsalt mareritt. Filmanmeldelse: «The Lighthouse»

Margot Robbie eier fortsatt denne glansrollen, men man skulle ønske at hun hadde omgitt seg med samarbeidspartnere av et høyere kaliber, og var litt mindre engstelig for å ta kreative sjanser. Så selv om «Birds of Prey» er skikkelig underholdende og langt fra en ny «Suicide Squad»-fiasko, sitter man igjen med følelsen av dette kunne ha blitt så mye mer. En tapt mulighet, særlig fordi filmen tilsynelatende er laget med forholdsvis frie tøyler. Margot Robbie er for tiden travelt opptatt med innspillingen av James Gunns reboot-oppfølger «The Suicide Squad», der hun nok en gang spiller hovedrollen som Harley. Noe sier meg at den kommer til å utnytte henne mye, mye bedre.